Pinot Noir
Pinot Noir er først og fremst en fransk rødvinsdrue, men den er nå adoptert (og grundig studert) i vinregioner i alle verdenshjørner, og er blandt de mest populære druene som finnes. Mange husker kanskje dens rolle i filmen «Sideways» (2004), der den sexfikserte levemannen Jack klarer seg utmerket med en flaske billig Merlot, mens den innadvendte og alvorlige forfatteren Miles leter etter den perfekte Pinot Noir.
Druens sjarmerende egenskaper har brakt den til vingårder i en lang rekke land, fra Vesttyskland, Spania og Norditalia til Chile, Sørafrika, Australia, California og New Zealand. Blant mange andre. Og det på tross av vanskelighetene med å dyrke den, og å få et forutsigbart resultat: den har nemlig ord på seg for å være en vanskelig drue.
Den regnes som overhodet i Pinot-familien av druetyper, som i tillegg inkluderer Pinot Gris, Pinot Blanc, Pinot Meunier og (Pinot) Chardonnay. Familien kalles Pinot på grunn av drueklasenes likhet med pinje-kongler.
Les mer
Enkelte viner er ikke å få i Norge, men jeg synes det er verd å nevne dem likevel, når de er av interesse. Dette er om en liten håndfull slike viner:
Sayalonga
Vi befinner oss i Sør-Spania, og kjører oppover i Sierras de Málaga, vekk fra Costa del Sol, inn i det området som kalles Axarquía. På de slyngete veiene oppover i fjellene passerer vi landsbyen Sayalonga, en hvitmalt liten flekk i landskapet bare 4 mil fra Málaga by. Fra Algarrobokysten er det 9 km opp hit, og da er vi kommet opp i 350 m høyde. Her bor det 1500 mennesker, og stemningen er fredlig og rolig. Landsbyen har de samme trange brosteinsbelagte gatene som slynger seg mellom hvitkalkede hus prydet med bugnende planter og trær, som alle de andre små landsbyene i området. Midt i husklyngen ligger 1500-talls-kirken Iglesia de Santa Catalina, og den typiske andalusiske hovedplassen med sine jakarandatrær og solparasoller over restaurantens uteserverings-bord.
Rett etter denne landsbyen, på veien videre til Cómpeta, passerer vi et lite skilt på høyre side av veien som ikke er lett å få øye på: Bodegas Bentomiz står det, og det peker mot en støvete vei oppover i åssiden. Det som skiltet ikke sier noe om er at denne lille bodegaen har fått internasjonal oppmerksomhet for sine meget gode høykvalitetsviner.
Les mer
Hva er det med de franske vinmyndighetene?
I kjølvannet av det jeg har skrevet om moderne vinifieringsteknikker og tilsettinger, vinfilosofi, organisk vin, m.m. kommer det her en historie som setter det hele i et underlig lys, etter mitt skjønn. Det er en historie som gjør at jeg ikke vet om jeg skal le eller gråte.
Faktum er at en av Loires mest interessante vinmakere, Olivier Cousin, risikerer to års fengsel for å protestere mot en utvikling som går gale veien.
Han tilhører det voksende antallet hardt-arbeidende franske vinmakerne som driver sine organiske vinmarker på en slik måte at vinene ikke trenger teknologiske manipulasjoner.
Les mer
Ved de maleriske, krittholdige skråningene ned mot den øvre delen av elven Loire i Frankrike ligger et AOC-område på 2.600 ha, med 500 produsenter. Det kalles Sancerre, og ligger temmelig nøyaktig midt i Frankrike. For det meste er det snakk om ganske små produsenter, for 400 av dem har vinmarker som er mindre enn 8 ha. Det dekker kommunene Bannay, Bué, Crézancy, Menetou-Râtel, Ménétréol, Montigny, Saint-Satur, Sainte-Gemme, Sancerre, Sury-en-Vaux, Thauvenay, Veaugues, Verdigny og Vinon. Mange regner dette for å være den ”tyngste” appellasjonen i denne delen av Frankrike, sammen med Pouilly-Fumé. Nesten hele appellasjonen ligger på Loires venstre bredd, tvers over for nettopp Pouilly-Fumé, og de lager langt mer vin enn dem. Noen av vinmarkene har fått et spesielt godt rykte på seg, som Clos de la Poussie, Chêne Marchand, og Le Grand Chemarin, men siden midt på 1990-tallet ble det forbudt å skrive vinmarksnavn på etikettene.
Les mer
Alentejo
Dette er det sørligste vinområdet i Portugal. Det ligger like øst for Lisboa og strekker seg fra Atlanterhavet bortover mot grensen til Spania. Totalt omfattes 1/3 av Portugal av denne regionen, men bare 0,55% av arealet brukes til vindyrking (14.000 ha). Det er et åpent landskap med bølgende sletter dominert av gylden hvete og sølvfargede oliventrær, hvitkalkede landsbyer og rustikke borger. I vinsammenheng kalles hele regionen Alentejano VR (Vinho Regional), mens noen av områdene klassifiseres under det høyere Denominação de Origem Controlada (DOC), og kalles da Alentejo DOC. Seks kooperativer står for 85% av vinmakingen, og i tillegg er det ca. 50 private foretak. Det er investert mye penger i å forbedre utstyr og teknikker, og kooperativene er nå faktisk blant de ledende. Flere slottseiere fra Bordeaux har kjøpt seg inn i foretakene – f.eks. har Baron de Rothschild (fra Château Lafite) kjøpt 50% av Quinta do Carmo.
Les mer
Etter å ha vært Italias hvite flaggskip, for så å bli transformert til en masse-produsert, utvannet vare, har Soave igjen forbedret kvaliteten, forsøkt å gjenoppbygge sitt noe svekkede image, og har fått en DOCG-benevnelse i forbifarten. Så hvorfor hører vi så lite om det, spør kommentatoren Kerin O’Keefe.
De hvite Soavevinene kommer fra et område øst og nord for Verona i Nord-Italia, i noe som kan minne om et hav av vin (det er kanskje nok å si at Valpolicella – og dermed Amarone – og Bardolino lages her, i tillegg til 23 andre DOC’er). De fikk sin egen DOC-benevnelse i 1968, i kjølvannet av en stor etterspørsel etter disse vinene spesielt fra USA på 1950-tallet. I de siste årene har vinene herfra gjennomgått en forbausende transformasjon. Legenden sier at det var den berømte dikteren Dante som kan knyttes til vinnavnets opprinnelse, idet han har blitt sitert på at han mente vin fra dette området var spesielt mild – Soave.
Les mer
Ingen god dag
For noen få år siden var australsk vin blant de mest ettertraktede i verden. Konsumentene kunne ikke få nok av de innsmigrende shirazene med de pussige navnene (Mad Hatter, Dead Arm, Ball Buster) og etiketter det var lett å legge merke til (og dermed gripe til).
Slik er det ikke lenger: Vinkjøpere som stilte seg i kø for å slippe til i den australske seksjonen i vinbutikkene går i dag rett forbi.
Les mer
DO Dominio de Valdepusa
I 1292 gav Kongen av Kastilla svære landområder ved Montes de Toledo til lederen for sin armé, Payo de Ribera, som etter at Toledo var blitt beseiret, hadde vært jaktmarker for bjørn, hjort og villsvin for de kongelige, spesielt Kong Alfonso XI. Området ble kalt Val de Pusa, og fikk adelig status. På 1300-tallet kjøpte Herren av Valdepusa opp en naboeiendom – Griñón. Denne sammenslåtte eiendommen fikk Marquis-status på begynnelsen av 1800-tallet, men i mellomtiden hadde Ribera-familien på 1500-tallet smeltet sammen med dynastiet Fernándes de Córdoba gjennom giftermål – mannen som beseiret Granada i 1492 for de katolske monarkene, og dermed oppnådde å samle Spania. Det var samme familie som hjalp Napoli i krigen mot den franske kongen Charles VIII i 1495-1507.
Marques de Griñón.
Les mer
Don Quixote, Sancho Panza og en vindmølle
Don Quixote synger: Å rette opp det som er feil / Å elske, rent og kysk / Å strekke seg mot en uoppnåelig stjerne / med alt for trette armer.
Les mer
Nord i Burgund, i departementet Yonne sørøst for Paris, ligger det 3000 ha lille området som heter Chablis, der de lager en verdensberømt hvitvin. Totalt er det 4300 ha vinmarker, men de siste 1300 er kun berettiget til appellasjonen Petit Chablis. Området skiller seg ut fra resten av Burgund på grunn av sitt særegne jordsmonn: Kimmeridge-jord som består av kalkstein, leire og store mengder fossile østersskjell. Dessuten ligger det litt for seg selv, ca. 12 mil nordvest for Beaune. Faktisk ligger det nærmere Sancerre i Loiredalen og Les Riceys i Champagne, som har liknende jordsmonn, enn resten av Burgund.
Les mer
Kommentarer