Om vin

Vinbransjens viktigste messe ProWein avholdes hvert år i Düsseldorf, og kan feire 20 års jubileum i 2014.

I den forbindelsen har messens arrangører fått organisasjonen Wine Intelligence til å ta pulsen på vinindustrien i de neste 20 årene.

Det har man gjort ved å spørre 115 bransjefolk fra hele verden om hvordan de mener vinens verden vil ta seg ut i 2034.

Det ble det en diger rapport av, som har fått tittelen «The International Wine Industry: Global Experts’ Vision 2034”.

Her er et utsnitt av funnene:

Les mer

Vin kan lages på en helt ut naturlig måte, og da lager den seg nesten selv. Sett litt forenklet består prosessen med vinmaking å samle sammen druer, putte dem i en beholder, la dem knuses lett av sin egen vekt og la dem gjære. Når gjæringen er ferdig, skilles de faste stoffene fra de flytende, og man har vin. Enkelt og greit.

De fleste gode vinmakere prøver å tilsette så lite som mulig til sine viner. Men likevel vet vi at mange nesten alltid tilsetter noe. Det er mange grunner til det, noen av dem er bedre enn andre, og dette leder til et vanskelig spørsmål som er sentralt i de fleste debattene: Hvor mye manipulering kan aksepteres? Det blir lett slik at i den ene enden av skalaen finner man det de i utlandet kaller ”supermarkedsviner»: masseproduserte og kjemisk manipulerte viner som skal gi et feilfritt, forutsigbart resultat, og i den andre enden: naturvin.

Les mer

Siden det ligger så nær Atlanterhavet har området et meget fuktig klima (gjennomsnittlig 1300 mm regn pr. år). De mer enn 2000 timene med solskinn kommer derfor godt med. Den nære beliggenheten til Portugal gjør også at vinene er mer beslektet med portugisisk enn spansk vin.

Les mer

 

 

 

 

 

I en verden med fokus på standardisering skinner Portugal som et fyrtårn av individualitet  og uavhengighet.
Oz Clarke

Man skal ikke blande vin og politikk, men det er viktig å huske at i løpet av en generasjon har Portugal beveget seg fra et konservativt diktatur til et liberalt demokrati. Mange har hørt om «nellikrevolusjonen» i 1974, et militærkupp der det ikke ble løsnet ett eneste skudd. I stedet ble det puttet nelliker i riflenes munninger og på soldatenes uniformer.
Med Portugals inntog i EU i 1986 skjøt modernisering og økonomisk foryngelse fart. Likevel har landet forblitt mer introvert og isolert enn sin større nabo i øst, Spania.

Les mer

Temmelig midt i Italia, i regionen Umbria, ligger byen Montefalco med det lille vinområdet Sagrantino di Montefalco. Det ligger sør for Perugia, fikk i 1992 status DOCG, og er den ene av Umbrias to høykvalitetsviner (den andre er Torgiano Rosso Riserva). Den fikk DOC-status i 1979, i et større område. Produksjonssonen for DOCG-vinen dekker kommunene Montefalco, Bevagna, Gualdo Cattaneo, Castel Ritaldi og Giano dell’Umbria i provinsen Perugia. Jordsmonnet her er er hovedsaklig leire med kalkstein og sand. Klimaet er meget varmt om sommeren og kaldt om vinteren, men druestokkene har dype røtter, og den beskyttende leiren er en av årsakene til at forholdene for druestokkene er så jevne som de er.

Området ligger midt i Apenninene, ikke langt fra Assisi, og vi snakker her om en gammel vintype som stammer fra den tiden da vinmakerkunsten ble brakt hit med middelalderens Benediktinernermunker. De nedla et imponerende arbeid med å gjøre om utmark til dyrkbart land, og plantet druestokker mellom grønnsaker og urter, busker og trær. En av druetypene de skjøtte varlig om var (tror man) den eldgamle lokale druen Sagrantino, som blir til en fruktig rødvin med en spesiell duft av bjørnebær. Det er mange teorier om hvordan denne druen kom hit: Første gang det nevnes drustokker i Umbria var på 1000-tallet, men man vet jo ikke hva slags druer det var snakk om da. En teori går ut på at det var franske Fransiskanermunker som plantet ut Sagrantino, en annen sier at den ble importert fra Spania av Saraceerne, i tillegg til de som mener at det var Benediktinerne brakte den med seg. Det er også de som mener at den allerede var her da de kom, eller at den, som så mange andre italienske druer, stammer fra Hellas (eller Balkan). Den mest fantasifulle teorien forteller at det var Frans av Assisi som hadde den med seg fra Midtøsten for at den skulle brukes til å lage altervin.

  Les mer

Området rundt byen Adelaide i South Australia er delt i to – Adelaide Hills og Adelaide Plains. Mange mener Adelaide er Australias vinhovedstad, for her holder vingigantene Penfolds, Yalumba, Wolf Blass og Jacobs Creek til. Dessuten har området noe av Australias eldste vinhistorie – de første vinstokkene ble plantet i 1836. I 1844 ble det sendt en kasse rødvin til Dronning Victoria, uten at det ser ut til å ha gjort noe nevneverdig inntrykk på den engelske dronningen.

Les mer

Dette utsagnet, koplet sammen med artikkelen som Matt Kramer skrev i Wine Spectator tidligere i år har fått meg til å tenke litt omkring dette med alder på vin.

  Les mer

Les mer

Basilicata er et vindistrikt i Søritalia, innerst i Tarantobukten, nord for Calabria. Regionens hovedstad er Potenza. Det er ikke av de mer omtalte av de italienske regionene, hverken når det gjelder mat eller vin. Men etter hvert har en del mennesker fått øynene opp for hva denne regionen kan varte opp med, og respekten for deres produkter er stigende. Det gjelder ikke minst den mest kjente vinen fra området – Aglianico del Vulture.  Her nede er de spesialister på druen Aglianico, som man tror har gresk opphav (som man ennå ikke har funnet – den ser ut til å ha dødd ut i Hellas).

Les mer