Osar
Jeg var på en tur til Gardasjøen i Italia for et par uker siden, og der fikk jeg tak i en flaske med Masi Osar 2006, laget på den for mange ukjente druen Oseleta. Her kommer noen ord om den:
Les mer
Jeg var på en tur til Gardasjøen i Italia for et par uker siden, og der fikk jeg tak i en flaske med Masi Osar 2006, laget på den for mange ukjente druen Oseleta. Her kommer noen ord om den:
Les mer
Beaujolais har lenge vært et av de mest populære franske vindistriktene. Det ligger sør i Burgund like nord for Lyon og strekker seg 55 km opp mot Mâcon. Totalt består dette området av 23.000 ha vinmarker. Nesten halvparten av produksjonen er Beaujolais Noveau eller Primeur (se nedenfor). 1/3 av produksjonen er knyttet til kooperativer.
Men det er litt forvirrende: Størstedelen av Beaujolais ligger i departementet Rhône og styres fra Lyon, men etter vinlovene hører det hele til Burgund.
Jeg har tidligere flere ganger skrevet om forkjempere for naturlig vin.
Denne gang skal jeg skrive om Nicolas Joly, f. 1945, biodynamikkens utrettelige talsmann, som kommer fra Savennières i Loire.
Han vil ikke kalle seg vinmaker, og på visittkortet hans står det ”Naturassistent”.
Området rundt byen Adelaide i South Australia er delt i to – Adelaide Hills og Adelaide Plains. Mange mener Adelaide er Australias vinhovedstad, for her holder vingigantene Penfolds, Yalumba, Wolf Blass og Jacobs Creek til. Dessuten har området noe av Australias eldste vinhistorie – de første vinstokkene ble plantet i 1836. I 1844 ble det sendt en kasse rødvin til Dronning Victoria, uten at det ser ut til å ha gjort noe nevneverdig inntrykk på den engelske dronningen.
Om Mencía
Denne spanske druen er ikke akkurat mye omtalt, og ikke er den spesielt berømt heller. Men likevel har den begynt å bli en slags in-drue. Det var vinmakeren Alvaro Palacios som revitaliserte den, og viste hva som kan gjøres med den.
Palacios sa i et intervju en gang at det var romerne som etablerte vinmarkene, men det var munkene som visste hvordan markene skulle behandles på en riktig måte, og som ga spiritualitet til vinmakingen. De hevet vinmakingen til et høyere nivå.
Reiser man 50 km nordøst for Cape Town i Sør-Afrika komer man til Swartland, en region som ligger mellom byene Malmesbury i sør, Darling i vest, Piketberg i nord, med Oliphants-fjellene og Riebek i øst. Det er meget vakkert her, men området blir ofte oversett når man besøker Sør-Afrika. Området kalles Swartland (svart land) på grunn av de store mengdene med den lokale busken Rhenoster, som blir svart etter regnfall om vinteren. Men på mange måter kan det minne om forholdene rundt Middelhavet.
50 km lenger inn kommer vi til vingården Allesverloren. Det er den eldste i området, og den første vinen ble produsert her i 1806.
Les mer
Enkelte viner er ikke å få i Norge, men jeg synes det er verd å nevne dem likevel, når de er av interesse. Dette er om en liten håndfull slike viner:
Vi befinner oss i Sør-Spania, og kjører oppover i Sierras de Málaga, vekk fra Costa del Sol, inn i det området som kalles Axarquía. På de slyngete veiene oppover i fjellene passerer vi landsbyen Sayalonga, en hvitmalt liten flekk i landskapet bare 4 mil fra Málaga by. Fra Algarrobokysten er det 9 km opp hit, og da er vi kommet opp i 350 m høyde. Her bor det 1500 mennesker, og stemningen er fredlig og rolig. Landsbyen har de samme trange brosteinsbelagte gatene som slynger seg mellom hvitkalkede hus prydet med bugnende planter og trær, som alle de andre små landsbyene i området. Midt i husklyngen ligger 1500-talls-kirken Iglesia de Santa Catalina, og den typiske andalusiske hovedplassen med sine jakarandatrær og solparasoller over restaurantens uteserverings-bord.
Rett etter denne landsbyen, på veien videre til Cómpeta, passerer vi et lite skilt på høyre side av veien som ikke er lett å få øye på: Bodegas Bentomiz står det, og det peker mot en støvete vei oppover i åssiden. Det som skiltet ikke sier noe om er at denne lille bodegaen har fått internasjonal oppmerksomhet for sine meget gode høykvalitetsviner.
Hva er det med de franske vinmyndighetene?
I kjølvannet av det jeg har skrevet om moderne vinifieringsteknikker og tilsettinger, vinfilosofi, organisk vin, m.m. kommer det her en historie som setter det hele i et underlig lys, etter mitt skjønn. Det er en historie som gjør at jeg ikke vet om jeg skal le eller gråte.
Faktum er at en av Loires mest interessante vinmakere, Olivier Cousin, risikerer to års fengsel for å protestere mot en utvikling som går gale veien.
Han tilhører det voksende antallet hardt-arbeidende franske vinmakerne som driver sine organiske vinmarker på en slik måte at vinene ikke trenger teknologiske manipulasjoner.
Kommentarer