Etter å ha vært Italias hvite flaggskip, for så å bli transformert til en masse-produsert, utvannet vare, har Soave igjen forbedret kvaliteten, forsøkt å gjenoppbygge sitt noe svekkede image, og har fått en DOCG-benevnelse i forbifarten. Så hvorfor hører vi så lite om det, spør kommentatoren Kerin O’Keefe.
De hvite Soavevinene kommer fra et område øst og nord for Verona i Nord-Italia, i noe som kan minne om et hav av vin (det er kanskje nok å si at Valpolicella – og dermed Amarone – og Bardolino lages her, i tillegg til 23 andre DOC’er). De fikk sin egen DOC-benevnelse i 1968, i kjølvannet av en stor etterspørsel etter disse vinene spesielt fra USA på 1950-tallet. I de siste årene har vinene herfra gjennomgått en forbausende transformasjon. Legenden sier at det var den berømte dikteren Dante som kan knyttes til vinnavnets opprinnelse, idet han har blitt sitert på at han mente vin fra dette området var spesielt mild – Soave.
Les mer
Ingen god dag
For noen få år siden var australsk vin blant de mest ettertraktede i verden. Konsumentene kunne ikke få nok av de innsmigrende shirazene med de pussige navnene (Mad Hatter, Dead Arm, Ball Buster) og etiketter det var lett å legge merke til (og dermed gripe til).
Slik er det ikke lenger: Vinkjøpere som stilte seg i kø for å slippe til i den australske seksjonen i vinbutikkene går i dag rett forbi.
Les mer
DO Dominio de Valdepusa
I 1292 gav Kongen av Kastilla svære landområder ved Montes de Toledo til lederen for sin armé, Payo de Ribera, som etter at Toledo var blitt beseiret, hadde vært jaktmarker for bjørn, hjort og villsvin for de kongelige, spesielt Kong Alfonso XI. Området ble kalt Val de Pusa, og fikk adelig status. På 1300-tallet kjøpte Herren av Valdepusa opp en naboeiendom – Griñón. Denne sammenslåtte eiendommen fikk Marquis-status på begynnelsen av 1800-tallet, men i mellomtiden hadde Ribera-familien på 1500-tallet smeltet sammen med dynastiet Fernándes de Córdoba gjennom giftermål – mannen som beseiret Granada i 1492 for de katolske monarkene, og dermed oppnådde å samle Spania. Det var samme familie som hjalp Napoli i krigen mot den franske kongen Charles VIII i 1495-1507.
Marques de Griñón.
Les mer
Don Quixote, Sancho Panza og en vindmølle
Don Quixote synger: Å rette opp det som er feil / Å elske, rent og kysk / Å strekke seg mot en uoppnåelig stjerne / med alt for trette armer.
Les mer
Det er relativt få her i landet som kan skilte med gode kunnskaper om spansk vin – og det er en ganske liten gruppe som setter spansk vin høyest på preferanselistene sine. Men i følge internasjonale vinskribenter skjer det mye spennende i Spania nå. De er inne i en slags stille revolusjon, ledet an av en del vinmakere som ikke vil godta det de mener er utdaterte og hemmende spanske vinlover.
For mange er spansk vin nærmest ensbetydende med nord-Spania, og aller helst Rioja. En rekke populære vinbøker bruker 3/4 av sidene på nordspansk vinproduksjon – og ¼ på resten (dvs. Madrid og sørover). Jeg har lest om store internasjonale vinsmakinger der de vinene som representerer Spania kommer fra Ribera del Duero og nordover.
Men de største endringene skjer i områdene omkring Castilla-La Mancha – nokså midt i landet. Og mange har oppdaget at det er der potensialet for å lage god vin er størst.
Derfor dette lille dykk.
Les mer
Nord i Burgund, i departementet Yonne sørøst for Paris, ligger det 3000 ha lille området som heter Chablis, der de lager en verdensberømt hvitvin. Totalt er det 4300 ha vinmarker, men de siste 1300 er kun berettiget til appellasjonen Petit Chablis. Området skiller seg ut fra resten av Burgund på grunn av sitt særegne jordsmonn: Kimmeridge-jord som består av kalkstein, leire og store mengder fossile østersskjell. Dessuten ligger det litt for seg selv, ca. 12 mil nordvest for Beaune. Faktisk ligger det nærmere Sancerre i Loiredalen og Les Riceys i Champagne, som har liknende jordsmonn, enn resten av Burgund.
Les mer
Det har vært skrevet en god del små hjertesukk på vinbloggsider i de siste månedene. Mange av dem tar utgangspunkt i den forbausende store flokken av veletablerte vinskribenters uforbeholdne støtte til Bordeaux’ en primeur-salg av vin. Hvis du ikke vet hva dette en primeur-salget dreier seg om, så går det i korthet ut på at en del av de store slottene i Bordeaux selger den nygjærede vinen sin LENGE FØR den er ferdig. (Det franske uttrykket en primeur kan oversettes med «på forhånd»). Dette er et spill få her i Norge har mulighet til å delta i, men det kan jo være greit å vite litt om det.
På disse en primeur-smakingene stiller en stor hop av de mest profilerte vinskribentene fra hele verden opp, og bestemmer seg for om den uferdige vinen de blir presentert prøver av, kommer til å bli verd en investering eller ikke. Så følger en lang rekke med mer eller mindre euforiske artikler i magasiner, aviser, på blogger, Facebook, Twitter, osv. Det skapes en overdreven interesse for et produkt bare et mindretall av det vindrikkende publikum kommer til å ha noen befatning med, eller noen glede av.
Les mer
Jeg har tidligere villet slå noen slag for argentinsk kvalitetsvin som etter min smak har mange av de elementene jeg leter etter. Da er det spesielt godt å kunne anbefale en god, rød argentinsk kvalitetsvin som attpå til må sies å være billig (kr. 125 på polet), nemlig Weinert Carrascal.
Les mer
Priorato er et distrikt for kvalitetsvin (DOCa) i Spania, et av de klassiske områdene i Katalonia (det heter Priorat på katalansk).
Scala Dei vinmark
Det ligger i fjellene nord for Falset, den sentrale delen av Tarragona, og vinområdene ligger nordvest for byen og distriktet Tarragona (et par timers kjøring vest for Barcelona). Enkelte vinmarker ligger opp mot 1400 moh. Det har fått sitt navn etter et kloster som ble anlagt i fjellene i 1163, og fikk navnet Priorat de Scala Dei. Det var Carthusianermunker fra Provence som startet med vinmaking i området, og det er mulig de hadde Grenache-vinstokker med seg.
Som så mange andre steder i verden greide vinlusa å ta knekken på de fleste vinstokkene mot slutten av 1800-tallet. 5.000 hektar med vinmarker, og en blomstrende vinindustri som for det meste laget altervin, ble i løpet av få år redusert til 600 hektar i et steinete, folketomt landskap. Det førte til økonomisk ruin og en storstilt emigrasjon blant befolkningen.
Les mer
Kommentarer