Chardonnay er en av verdens mest kjente hvite druer, kanskje bare overgått av Riesling. Man kan reise til enhver vinregion i verden og finne minst en produsent som har en Chardonnay i utvalget sitt. Den kan være alt fra simpel til kongelig, lagret i lang tid eller ment å skulle drikkes med en gang.
Dette er den andre episoden fra Rueda i Spania. Denne gangen skal det dreie seg om Valladolid, et område som få vet noe om utenfor Spania. Det ligger 20 mil nord for Madrid, og det mange ikke vet var at byen med dette navnet en gang var hovedstad i Spania. Nå kan den sies å være hovedstad i regionen Castile y León. Området er interessant fordi det knytter 5 vinområder sammen: Ribera del Duero, Toro, Cigales, Tierra de León og Rueda. Før romerne kom var det keltere som hadde herredømme over denne delen av Spania. Men byens storhetstid begynte på 1000- og 1100-tallet, og den vokste seg stor under middelalderen da den var setet for det kastillanske hoffet, fikk universitet og domkirke (der Isabel I av Kastilla og Ferdinand II av Aragon giftet seg i 1469). Så ble byen hovedstad for kongedømmet Castile, og senere (i noen år) hele Spania. Miguel de Cervantes (han med Don Quixote) bodde og arbeidet i byen, og Christopher Colombus døde der.
Men byen og området rundt er en del av D.O. Rueda, og fortsatt er hovedfokus på Verdejo, denne flotte hvitvinsdruen som få utenfor Spania hadde hørt om for 10 år siden.
Jeg har tidligere skrevet om det ganske unge og interessante området Rueda nordvest for Madrid i Spania. Les det her. Omgitt av en sjø av rødvin produseres det midt i Spania i all hovedsak hvitvin – av den fine, lokale druen Verdejo.
I begynnelsen av mai fikk jeg anledning til å besøke en del av produsentene i området, noe som ledet til dette dypdykket.
Det jeg har begitt meg ut på ble så omfattende at jeg har måttet dele det i mindre episoder. Derfor blir det mye stoff om Rueda i bloggen fremover. Men det er selvfølgelig fordi jeg synes det blir laget utmerket hvitvin i Rueda, en hvitvin altfor få kjenner til.
Først litt om den hvite druen Verdejo.
Det er en gammel drue som man tror kom til området med mauriske nybyggere på 1100-tallet. Men som med så mange andre druesorter ble de nesten utryddet av Phylloxera-lusen på slutten av 1800-tallet. Da man skulle plante på nytt, var det mange som satset på mer produktive og lettdyrkede sorter – som Palomino og Viura (Macabeo). Dermed fikk området nokså nedlatende blikk fra vinkjennere. Men etter 1970 oppdaget Marques de Riscal hvilket potensial som lå i den høyst lokale druesorten Verdejo som det ennå fantes noen vinstokker av, og han og hans medhjelpere begynte et møysommelig arbeid for å redde den. Andre bodegaer fulgte etter og i dag er Verdejo signaturdruen til Rueda. Vinene produseres for å drikkes unge og friske, men noen spesiallagede kan lagres lenge.
Karakteristiske trekk ved denne druen: Klar og ren, frisk, syrlig, sitron, lime, grønne epler, pærer, kiwi, gress, fennikel, sopp. Vinene får ofte et ungt preg med friskhet og mineralitet, og de er som regel tørre og i god balanse.
Montilla er en god, usedvanlig, og altfor lite kjent vin. Den lages av Pedro Ximénez-druen som vokser i et område med tørre kalkfjell omkring landsbyene Montilla og Los Moriles sør for Córdoba i Spania, i fjellvingårder under en ubarmhjertig sol, og den holder 15-16% naturlig alkohol (opp mot grensen for det som er mulig gjennom direkte gjæring). Tidligere ble en del av produksjonen sendt til Jerez og solgt som Sherry. Begrepet Amontillado som vi kjenner fra sherryer betyr egentlig Sherry av Montilla-typen. Dette er ikke lenger lovlig, og Montilla-Los Moriles har nå sitt eget D.O.
Denne gang skal det dreie seg om Rueda DO i Spania, som består av provinsene Valladolid, Segovia og Ávila i regionen Castilla y León i Spania, mellom Madrid og Ribera del Duero. I går fikk jeg smake et bredt utvalg av viner derfra, og det understreket den oppfatningen jeg allerede hadde – dette er underkommuniserte viner som fortjener et bredere publikum.
Det ettefølgende har jeg sakset fra en pressemelding fra vinimportøren Non Dos, som satser på ”naken vin”, dvs. vin som dyrkes økologisk med minst mulig tilsettinger. Dette er jo et tema jeg har tatt opp i andre sammenhenger. Denne gangen dreier det seg om en hvitvin fra Østerrike, laget på druen Grüner Veltliner.
For to uker siden var jeg på besøk i Marche i Italia. Som ganske mange andre visste jeg alt for lite om vinene herfra og fikk meg mange (gode) overraskelser.
Les mer
Kommentarer