Arkiv

Arkiv for ‘Vinstil’ Kategorien

Vinsmaking

12. mai 2014 Ingen kommentarer

Om vi ønsker å lære mer om vin, er nok den mest lærerike måten å delta på en vinsmaking. Slike smakinger skjer med jevne mellomrom på offisielle tilstelninger der man kan melde seg på, men det kan også skje i langt mer avslappende omgivelser privat. Det kan være meget morsomt, og etter min erfaring oppnår man faktisk  ofte det beste resultatet når man er flere venner sammen. Gjerne i en vinklubb. Da kan man diskutere og lære av hverandre. Jeg tror det er en forutsetning er alle er ærlige og det foregår på en usnobbete måte.

Les mer

Osar

29. april 2014 Ingen kommentarer

Jeg var på en tur til Gardasjøen i Italia for et par uker siden, og der fikk jeg tak i en flaske med Masi Osar 2006, laget på den for mange ukjente druen Oseleta. Her kommer noen ord om den:
Les mer

Est! Est!! Est!!!

24. mars 2014 Ingen kommentarer

Denne gangen skal vi ta for oss en ganske lett hvitvin som lages rundt landsbyene Montefiascone og Bolsena nord for Roma, i provinsen Lazio. Dens spesielle navn, som på latin betyr «Er! Er!! Er!!!» skyldes ifølge legenden historien om biskop Johan Fugger fra Augsburg, som elsket gode viner. På en tur til Paven i Roma i 1111 sendte han en tjener i forveien, og instruerte ham til å skrive ordet est! (“er!”) med kritt på døren til de vertshusene som hadde god vin. Dette var en forkortelse for vinum est bonum – vinen er god. I Montefiascone skrev tjeneren ordet tre ganger. Biskopen kom, og drakk seg ihjel på denne vinen. Han ligger begravet i en av byens kirker. En latinsk innskrift forteller historien. Hvor sann den er tviler historikerne sterkt på. I dag er denne vinen ikke så mye å rope høyt om, men moderne metoder har hvertfall forbedret kvaliteten i de senere årene.
Les mer

Naturassistenten

27. januar 2014 Ingen kommentarer

Jeg har tidligere flere ganger skrevet om forkjempere for naturlig vin.

Denne gang skal jeg skrive om Nicolas Joly, f. 1945, biodynamikkens utrettelige talsmann, som kommer fra Savennières i Loire.

 

Han vil ikke kalle seg vinmaker, og på visittkortet hans står det ”Naturassistent”.

Muscadet

15. oktober 2013 Ingen kommentarer

NantesMuscadet er et hvitvinsområde omkring Bretagnes gamle hovedstad Nantes i Loiredalen. Det ligger helt vest mot Atlanterhavet (Pays Nantais), og er på ca 13.000 ha., med ca. 2.500 vinmarker. Det sies at området et av Frankrikes mest produktive. På 1970-tallet falt populariteten en del fordi mange produsenter satte kvantitet foran kvalitet. Det triste er at omsetningen gikk ned (for alle – gode som dårlige), og mange produsenter måtte gi opp eller gikk konkurs. Fram til 2012 hadde 500 produsenter sluttet, og nå snakkes det om at dette tallet kan mer enn dobles i løpet av de neste par årene. Det er ikke minst trist fordi vi her snakker om en billig kvalitetsvin.

 

Området domineres av et maritimt klima fra Atlanterhavet, og regnes som det kjøligste og mest nedbørsrike i Loire. Høstregnet kommer midt i september. Om vinteren blir det ofte frost her, men våren kommer tidlig.
Jordsmonnet er mangfoldig, fra steinete og magert til flatt, fruktbart land nær elvemunningen. De beste markene finner vi i bakkene i Sèvre et Maine. Her er jorden rik på magnesium og potassium, og består for en stor del av leire, grus og sand over gneiss, schist, granitt og vulkansk berg.

 

Druetypen som brukes her kalles lokalt Muscadet, men bærer i Burgund (som den kommer fra) navnet  Melon de Bourgogne. Den kom til området på 1600-tallet (da det var kjent som rødvinsområde), og er kjent for å modnes tidlig, og å være meget hardfør mot kulde, noe som er meget viktig. Navnet ser ut til å stamme fra en tidligere karakteristikk av druen: «Vin qui a un goût musqué» – vin med en muskatliknende duft og smak. I starten ble druene mest brukt til å produsere Eau de vie – eller Brandewijn som de hollandske handelsmennene kalte det destillerte produktet (opprinnelig var dette et hollandsk område). De moderne vinene har lite av dette preget. De er kjent for sin tørre, friske, lette og elegante karakter med god frukt.
Muscadet har lavt syrenivå, og utsettes lett for oksydasjon. For å unngå dette, og for å få vinene så smaksrike og friske som mulig, fikk den nye vinen bli i sin tank eller tønne på sine egne gjærsedimenter (sur lie), og ble tappet i mars/april rett fra tanken uten filtrering eller klaring. I dag er metodene mer moderne, og tapping rett fra en tønne har blitt en sjeldenhet, men prinsippet er fortsatt det samme – bortsett fra at enkelte produsenter ønsker en mer velutviklet vin for lagring.
Tidligere ble disse vinene regnet som vin de pays, god og billig lokal vin. Men særlig i tiden etter den andre verdenskrigen har de vokst til å bli moteviner i Paris og nord-Frankrike, og de blir eksportert i stigende grad.

 

Appellasjonen Muscadet ble etablert i 1936, og det er tre hovedproduksjonsområder (i tillegg til hovedområdet DOC Muscadet):
1) Den såkalte ”Région de Sèvre-et-Maine” ligger sørøst for Nantes, og omfatter bl.a. byene Vallet, Clisson, Vertou, St. Fiacre, Gorges og Louroux-Bottereau i Loire Atlantique. Området er på 8220 ha og regnes for å være den beste delen pga. jordsmonnet og at bøndene får mindre avlinger. 85% av all Muscadet lages her.
2) Det andre området kalles Côteaux de la Loire, oppover elven mot nordøst, og dekker 190 ha.
3) Det tredje er det nyeste og heter Côtes de Grand Lieu ble etablert i 1994. Det ligger vest for flyplassen i Nantes. Her er det 720 ha vinmarker. Nesten 90% av eierne har mindre enn 2 ha hver og området er et eneste stort lappeteppe ikke ulikt det man har i Burgund. Det ligger i Vendée-departementet.
AOC Muscadet brukes over hele området og regnes for de enkleste vinene. De har siden 1990-tallet ikke kunnet bruke sur lie av reguleringene.
Før 1990 kunne enhver produsent av Muscadet sette betegnelsen «sur lie» på etiketten, uansett hvor lenge vinen hadde vært i kontakt med bunnfallet – eller på hvilken måte. Det ble regulert av myndighetene i 1994. Nå er det kun de tre underområdene som har lov til å bruke betegnelsen, og vinene må tilbringe hele vinteren på bunnfallet, og kan ikke tappes på flaske før 3. uke i mars (noen ligger en god del lenger og tappes ikke på flaske før i oktober/november). De skal tappes rett fra tønnene og ikke filtreres, og kan ha noe gjærduft. Viner med ”sur lie”- betegnelse har gjerne en svak kullsyreprikking, og en frisk, fruktig smak.
Ikke overraskende passer disse vinene godt til sjømat, og mange sier de er best til østers. En god Muscadet har fine aromaer av eple og sitrus, med små hint av pepper og noe som kan assossieres med havklimaet. De beste vinene har en viss mineralitet i bunnen.
 Det dyrkes også andre druer i området, f.eks. Folle Blanche, Cabernet Franc, Cabernet Sauvignon, Gamay og Pinot Noir, men de kommer ikke inn under Muscadet-reguleringene og må kalles VDQS (Vin Délimité de Qualité Supérieure) Coteaux d’Ancenis, Fiefs Vendéens eller Gros Plant du Pays Nantais.

 

Gjennom Vinmonopolet er det lettest å få tak i Jubilation le Pallet Muscadet Sèvre et Maine. Den er en grei representant for stilen, og koster kr 150,-. De fleste andre må man via bestillingslisten for å få tak i.

 

Sødme i vin

16. august 2013 Ingen kommentarer

Vi kjenner ganske ofte at mange av de mest selgende vinene som lages for masse-markedet har restsukker i seg. Og vi vet at flere store produsenter putter ekstra sødme i sine bestselgere. Det er selvsagt for å nå et bredere publikum – sødme gir som kjent en følelse av rundhet og mykhet.
Min opplevelse er at etter hvert som vindrikkere blir mer interessert i å utforske vin, og å lære mer om dem, snur de ofte ryggen til disse bestselgerne, og vender seg bort fra sødme i det hele tatt. Ofte er det med god grunn. Sødme hører oftest ikke til i rødviner (man har noen som bevisst lages søte), men en del gir en søtaktig fornemmelse som oppstår i forbindelse med et høyt alkoholinnhold, mye fruktighet og kontakt med eik. Det er ikke dem jeg tenker på her. Det er de som tilsettes sødme for å tekkes ganer som ikke er vant med syre og tanniner. Sukker er som regel ikke noe kvalitetstrekk i rødvin. Men man kan vel slå fast at det nettopp er de rødvinene som har en del sødme i seg som er bestselgerne.
Min mening et at sødme i seg selv ikke er problemet. Det er ubalansert eller malplassert sødme dette handler om.

Les mer

Reality-show og vinspekulasjon

27. mai 2013 Ingen kommentarer

Nok en uke med En primeur-salg av uferdig vin er over i Bordeaux. Stort sett endte prisene for de mest kostbare prmier cru-vinene på et noe lavere nivå enn i fjor. Men fortsatt ligger de skyhøyt over det nivået de hører hjemme på, noe man kan registrere i forholdet mellom pris og kvalitet  blant de vinslottene/vingårdene som ikke hører med blant de priviligerte (de klassifiserte).
Les mer

Pavens nye slott

28. februar 2013 Ingen kommentarer

Chateauneuf-du-Pape er en berømt, kraftig rødvin fra den sørlige delen av Rhônedalen. Den kommer fra landsbyen av samme navn, et par mil nord for Avignon, i kommunen Vaucluse. Slottet, som nå er en ruin, var i det 14. århundre Avignon-pavenes sommerresidens (1308-1378). Det ble bygget i 1248 av Tempelridderne.

Les mer

Sjeldne utbrudd

28. desember 2012 Ingen kommentarer

Ausbruch er en fin og sjelden type Prädikatvin som finnes både i Østerrike og i Ungarn, men ikke i Tyskland. Det er en spesialitet i Neusiedlersee-Hügelland og Rust i Østerrike. Det finnes både røde og hvite varianter. Den røde er vanligvis en senhøstet Cabernet Sauvignon, selv om også andre druesorter brukes fra tid til annen, f.eks. Pinot Noir. Den hvite lages for det meste av Pinot Blanc, Traminer eller Welschriesling. I begge tilfeller er det snakk om en søt vin. Les mer

Grüner Veltliner – ingen døgnflue

19. november 2012 Ingen kommentarer

Det er ikke en spesielt godt kjent drue, men den har vært her en stund. Likevel det er først i den senere tid at den har blitt behandlet som den fortjener, spesielt med tanke på hvor bra vinene som lages av den er med mat. Kanskje fordi Østerrike ikke er blant de første vinlandene vi tenker på. De vanligste stilene GV lages i er middels- til full-kroppede tørre, halvtørre eller søte hvitviner. Det er sjelden den blandes med andre druesorter.

Les mer