Arkiv

Arkiv for ‘Vinstil’ Kategorien

Smått er godt

12. juni 2015 Ingen kommentarer

Rueda-wineDenne gang skal det dreie seg om Rueda DO i Spania, som består av provinsene Valladolid, Segovia og Ávila i regionen Castilla y León i Spania, mellom Madrid og Ribera del Duero. I går fikk jeg smake et bredt utvalg av viner derfra, og det understreket den oppfatningen jeg allerede hadde – dette er underkommuniserte viner som fortjener et bredere publikum.

Les mer

Tusenkunstneren

28. mai 2015 Ingen kommentarer

Idag skal jeg skrive litt om Merlot, en drue vi kan spore tilbake til det første århundret i Frankrike, men som den Bordeaux-druen vi kjenner dukker den ikke opp før på 17-1800-tallet.

Les mer

Naturens energier

20. mai 2015 Ingen kommentarer

Det ettefølgende har jeg sakset fra en pressemelding fra vinimportøren Non Dos, som satser på ”naken vin”, dvs. vin som dyrkes økologisk med minst mulig tilsettinger. Dette er jo et tema jeg har tatt opp i andre sammenhenger. Denne gangen dreier det seg om en hvitvin fra Østerrike, laget på druen Grüner Veltliner.

Les mer

Toreadorenes drikk

23. februar 2015 Ingen kommentarer

Fra den lille havnebyen Sanlúcar de Barrameda i provinsen Cadiz dro Columbus på sin tredje tur til Amerika, og den portugisiske sjøfareren Magellan dro herfra da han oppdaget Stillehavet. Et av skipene i dette følget, Victoria, var det første som reiste rundt hele jorden (1519-1522). Magellan selv ble drept under ferden, og dermed var det baskeren Juan Sebastián Elcano som ledet Victoria jorda rundt. Byens største betydning som havneby er knyttet til at den ligger bare 70 km. sør for Sevilla, som tidligere var Spania’s hovedstad.

Les mer

En gresk italiener

22. januar 2015 Ingen kommentarer

aglianico-5-1-1Aglianico er en robust, rød kvalitetsdrue fra Italia som ble brukt i den klassiske Falerno-vinen (romernes 1. cru vin). Den stammer fra Hellas og var en av de viktigste druene til fønikerne. Til Italia (Campania) kom den med greske innvandrere omtrent 700 år f.Kr., og den er i dag Sør-Italias beste drue. Det er mye som tyder på at den opprinnelige greske druen har forsvunnet, men flere steder i Hellas planter man nå Aglianico. Det ville neppe være galt å si at dette meget sannsynlig er den lengst brukte kommersielle druen  av alle.

Senere ampelografiske og historiske studier har vist at to av dens direkte etterkommere er Syrah og Cabernet Sauvignon. Navn man kan støte på i forbindelse med denne druen er Cerasole, Guanico, Gagliano, Ellenico eller Uva Nera.

Aglianico setter knopper tidlig og trives best i et varmt, tørt klima med mye sol. Av den grunn blir den forsøkt i Australia og California, der den har gitt ganske gode resultater, men som ikke når opp mot Aglianico del Vulture. Noe av svaret er antakelig å finne i jordsmonnet. Men selv om den starter tidlig med å sette knopper har den en tendens til å modne sent, og innhøsting i november er ikke uvanlig, selv i Sør-italia. Høstes den for tidlig kan vinene bli i overkant fulle av tanniner og syre. Det tankevekkende nå er at denne druen stadig oftere er med i diskusjoner om nyplantinger i områder som sliter med den globale oppvarmingen.

Jeg har nevt druen i tidligere innlegg, «I vulkanens skygge» og «Opplevelser i Ingenmannsland»

Monte Vulture

Monte Vulture

Den dyrkes på ca. 13000 ha vinmarker, hovedsaklig i regionene Puglia, Basilicata, Calabria og Campania. Den blir som oftest en fyldig, rik, mørk, tett og kraftig vin. De beste vingårdene finnes på Monte Vulture, en utdødd vulkan. I dette isolerte og temmelig tilbakestående distriktet finnes det noen få virkelig gode vinkjellere, og en ekte, godt behandlet Aglianico del Vulture er det ikke lett å få tak i. Men den er verd å lete etter, en fin vin med en riktig kropp og en bemerkelsesverdig bouquet.

Den vulkanske sammensetningen av jordsmonnet rundt Vulture-fjellet, der druene dyrkes i 200 til 700 meters høyde, gir unike karakteristikker til disse vinene, som fikk DOC-betegnelse i 1971, oppgradert til DOCG i 2010. Fargen er ofte dypt rubinrød med streif av purpur, intense aromaer av villbær, og mellom 12% og 13,5% alkohol. Også den som lages i Taurasi er god. Det er få like gode røde viner og ingen bedre i det sentrale eller sørlige Italia. Dersom den har en alkoholstyrke på minst 12% og er lagret i minst tre år, får den lov til å kalle seg “Vecchio”. Har den 12,5% og er lagret i 5 år, kan den kalles “Riserva”. Disse vinene er ganske komplekse og sammenlignes ofte med Barolo og Barbera ( kalles av og til for ”sydens Barolo»). Med alderen blir de mer balanserte og harmoniske, garvesyreinnholdet minker og de blir fløyelsbløte.

Den mest kjente produsenten av Aglianico do Taurasi er Mastroberardino. Deres Radici Riserva er meget bra (2006 utgaven finnes på mange polutsalg til kr. 330,-). Andre gode produsenter er D’Angelo og Paternoster.

Mange produsenter liker å blande andre druer i disse vinene for å gjøre dem mer tilgjengelige, og i Taurasi tillater vinlovene 15% andre druer. Som regel brukes det da lokale sorter, som Piedirosso (mer aromatisk) og Primitivo (mer fruktig). I Falerno del Massico er det tillatt med 20-40% andre druer, og i DOC Galluccio Rosso er andelen maksimum 30%. I Sant’Agata dei Goti Rosso på Sorrento-halvøya er andelen 20-40%.

Fra kommunene Matera, Irsina og Tricarico kommer Aglianico dei Colli Lucani og Aglianico di Matera.

Dessverre er det ikke gull alt som glitrer, her som andre steder. En del av av vinen som produseres av denne druen er ganske kjedelig og av mindre bra kvalitet. Så her som ellers er det slik at de billigste vinene ikke yter druen rettferdighet. En del av druene ender dessuten opp i andre typer viner, dominert av helt andre druer. Da er druens oppgave å gi disse vinene nødvendig ryggrad ved hjelp av tanniner og syre.

Det lages også en god bronse-farget rosévin.

I denne søte Juletid

30. desember 2014 Ingen kommentarer
Siden det fortsatt er jul, og mange kommer i kontakt med søte viner i juledagene – her kommer en oversikt over en del forskjellige typer, både hetviner og vanlige viner.
Som oftest lages hetvin ved at druesprit tilsettes en gjærende vin,  og de finnes i mange varianter fra tørre til søte. De fleste har et ganske høyt alkoholinnhold (ca. 17-20%) og kan oppbevares mye lenger etter at de har blitt åpnet enn vanlig vin.
Enkelte vanlige vintyper produseres i tillegg med vilje søte. De lages innenfor stiler som ofte har lange tradisjoner. Før i tiden var det desidert mest søte viner.

Les mer

Vin til julematen

15. desember 2014 Ingen kommentarer
Så er det jul igjen, og noen av oss vil ha vin til julematen.
Da er det noen grunnleggende ting man må tenke på i utgangspunktet:
Sødme svekker effekten av syre og bitterhet (tanniner) og omvendt.
Litt salt på søtt øker følelsen av sødme.
Fett maskerer bitterhet og omvendt.
Bitterhet forsterker bitterhet.
Syre forsterker syre.

Les mer

Noen bortgjemte perler

27. oktober 2014 Ingen kommentarer

For to uker siden var jeg på besøk i Marche i Italia. Som ganske mange andre visste jeg alt for lite om vinene herfra og fikk meg mange (gode) overraskelser.
Les mer

Prosecco

2. oktober 2014 Ingen kommentarer
Colline del Prosecco i Treviso

Colline del Prosecco i Treviso

Prosecco er den søteste av to gode hvitviner (den andre heter Verdiso) laget i Veneto-regionen nordvest for Venezia, og i provinsen Treviso (bl.a. i byen Conegliano – se nedenfor) rett nord for Venezia i Italia. Det er flere musserende, halv-musserende og stille vintyper som alle har den samme spesielle bouqueten. De er halmgule, syrlige og friske med sitronaktig duft og smak, og brukes både som aperitiff og til forskjellige typer mat. Som regel ligger alkoholprosenten på rundt 10%. En fruktig, søt ”amabile” drikkes til søte desserter.
Les mer

Moselloven

4. august 2014 Ingen kommentarer

Tysk vinlovgivning kan for mange fortone seg som temmelig vanskelig å sette seg inn i. Ikke bare er navngivingen annerledes enn vi er vant til, men de forskjellige kategoriene inkluderer høyst forskjellige viner. I særdeleshet er Auslese en kategori det er vanskelig å forstå. Det finnes mange forskjellige typer, og det er dem vi skal se litt nærmere på her. 
Spesielt i gode årganger, som i de senere årene synes å komme nesten hvert eneste år, er det ikke uvanlig at de  beste vineiendommene produserer mange ulike Auslese-viner. Av og til kan vi finne så mange som fem eller seks fra samme vinmark. De lages etter “tradisjonelt” mønster, d.v.s. de kan være søte, fruktige, halvtørre eller tørre. For å gjøre det enda mer komplisert, finnes det ikke noen generelle retningslinjer for hvordan produsentene skiller mellom disse svært forskjellige Auslesene. Det er opp til dem selv. Om man vil ha en rimelig god peiling på hva man kan forvente av en spesiell vin, må man derfor kjenne den enkelte produsentens kode for hvordan man skal tolke etiketten og/eller kapselen. For mange vindrikkere kan disse merkingene og vurderingen av dem virke nesten uforståelige og være til hinder for utforsking av dem. Men kvaliteten på sluttproduktet – vinene i seg selv – vil kunne gjøre at denne innsatsen er verd det.

Les mer