Vi kjenner ganske ofte at mange av de mest selgende vinene som lages for masse-markedet har restsukker i seg. Og vi vet at flere store produsenter putter ekstra sødme i sine bestselgere. Det er selvsagt for å nå et bredere publikum – sødme gir som kjent en følelse av rundhet og mykhet.
Min opplevelse er at etter hvert som vindrikkere blir mer interessert i å utforske vin, og å lære mer om dem, snur de ofte ryggen til disse bestselgerne, og vender seg bort fra sødme i det hele tatt. Ofte er det med god grunn. Sødme hører oftest ikke til i rødviner (man har noen som bevisst lages søte), men en del gir en søtaktig fornemmelse som oppstår i forbindelse med et høyt alkoholinnhold, mye fruktighet og kontakt med eik. Det er ikke dem jeg tenker på her. Det er de som tilsettes sødme for å tekkes ganer som ikke er vant med syre og tanniner. Sukker er som regel ikke noe kvalitetstrekk i rødvin. Men man kan vel slå fast at det nettopp er de rødvinene som har en del sødme i seg som er bestselgerne.
Min mening et at sødme i seg selv ikke er problemet. Det er ubalansert eller malplassert sødme dette handler om.
Les mer
Mangfoldet – en forsikring for fremtiden
Ved forrige århundreskifte ble det dyrket flere hundre forskjellige eplesorter i Norge. De fleste av dem er borte for alltid. Sammen med dem gikk et vell av ulike gener tapt. Mange står i fare for å forsvinne. Ta et av våre tidligere viktigste matepler, Ribston-eplet, som eksempel: Da de store, nye eplesortene nådde butikkenes hyller ville ingen ha denne sorten mer. Den var liten og grønn, med en blass farge. Den ser ikke så tiltalende ut, men har overlegne kvaliteter når det gjelder smak, lagring og foredlingsmuligheter. Dessuten har den tre ganger så mye C-vitaminer som et vanlig eple.
Utvalget av matplanter i verden har blitt kraftig strømlinjeformet i løpet av de siste 100 årene. Det er fastslått at 75% av mangfoldet blant matplantene er borte. For noen plantegrupper er tallet helt oppe i 85-90% (FAO-rapport). Men tapet av mangfold undervurderes ofte, og får ikke på langt nær samme oppmerksomhet som f.eks. klimaendringer. Det er liten forståelse blant folk flest om hva som skal til for å opprettholde et mangfold av matplanter. Og ikke minst – hvorfor. De som kommer etter oss vil klandre oss, og forundre seg over hvorfor så lite ble gjort.
Les mer
«Vi er landet for frie og vinforvirrede mennesker.», skrev Steven Washuta i vinbloggen «Terroirists». Han siktet til at det i lang tid nå har pågått en debatt der borte med en del ganske interessante problemstillinger i forbindelse med klassifikasjon og kvalitetsvurdering. Det har jeg lyst til å skrive litt om nå.
Kart over Rheinhessen
Rheinhessen er det største vinområdet i Tyskland, og etter manges mening kanskje også det beste. Det ligger sørvest i landet, på utløperne fra Taunusfjellene vest for Wiesbaden, skrått over for Mainz på Rhinens motsatte bredd. De viktigste områdene er Bingen, Nierstein og Wonnegau. I distriktet finner vi byene Worms, Alzey, Mainz og Bingen. Terrenget er småkupert, jordsmonnet er variert, og druetypene er mange. Ofte kalles området ”De 1000 bakkers land”, og enkelte av disse bakkene er svært bratte. Arealet er på over 26.000 ha, og det inndeles ofte i 24 stormarker (Grosslagen) og hele 442 enkeltmarker (Einzellagen). Dette gir distriktet stor bredde i produksjonen. 68% av produksjonen er hvitvin, og rødvin lages stort sett bare omkring Ingelheim og i Bereich Wonnegau. Det har vært dyrket druer her fra Romertiden, og Karl den Store oppmuntret bøndene i området til å satse mer på vinproduksjon etter å ha smakt hva regionen kunne frembringe. Riesling ble først dyrket her fra 1435. Da ble vinene fra området kalt «Wein aus Gau», og hadde et godt rykte. Historisk sett har området vært viktig, og her ligger både Bingen [Hildegard von Bingen] og Worms [Martin Luther], og det var en del av storhertugdømmet Hesse-Darmstadt.
Rheinhessen har Tysklands største areal beplantet med Silvaner, lokalt kalt Grüner Silvaner, men det har sunket fra 13% til 9% i løpet av de 10 siste årene. Bare Müller-Thurgau var den gang mer brukt (21%), men også den har skrumpet (til 16%). Riesling ble før dyrket i mindre grad, bare 5-6% av arealet, men dekker nå 12%, og begynner for alvor å bli den dominerende druen langsetter Rhinen. Av andre druer som brukes utgjør Dornfelder 15%, Portugieser (6%), Kerner (5%), med mindre deler Scheurebe og Grauburgunder.
Når jeg drikker tenker jeg. Når jeg tenker drikker jeg.
Francois Rabelais
Francois Rabelais (ca 1495-1553)
Den liderlige og livsnytende fransiskanermunken og ekstravagante humoristen, humanisten, forfatteren og doktoren Francois Rabelais levde i Frankrike på 1500-tallet (født 1494). Chinon heter hans maleriske fødeby i Touraine i Loiredalen. Byen er berømt for sin gode rødvin, den “Bon vin Breton” som han skriver om (han eide selv eiendommen Clos de l’Echo). Rabelais beskriver den selv som bløt og glatt som silke – helt uten skarpe kanter. Den er vanligvis lett, elegant og fruktig – en matvennlig vin, som til og med kan passe bra til fiskretter og sushi.
Les mer
Jeg nevnte at jeg ville skrive mer om Kroatia. Her kommer litt mer om de enkelte distriktene. Men man kommer ikke bort fra at om man ønsker å få en smak av disse vinene, må man reise ned dit selv, for produksjonen er såpass liten at det aller meste drikkes lokalt. Eksporten er meget liten.
Nok en uke med En primeur-salg av uferdig vin er over i Bordeaux. Stort sett endte prisene for de mest kostbare prmier cru-vinene på et noe lavere nivå enn i fjor. Men fortsatt ligger de skyhøyt over det nivået de hører hjemme på, noe man kan registrere i forholdet mellom pris og kvalitet blant de vinslottene/vingårdene som ikke hører med blant de priviligerte (de klassifiserte).
Les mer
Orvieto er en italiensk hvitvin som i tidligere tider nøt en formidabel anseelse. Den ble prist i euforiske ordelag av keisere, kardinaler og aristokrater. Pave Gregorius XVI bestemte på 1840-tallet at hans kropp skulle vaskes med Orvietovin før han ble gravlagt, og dikteren Gabriele d’Annunzio beskrev den som ”Italia’s sol i en flaske”. Den er imidlertid ikke like populær lenger, kanskje bortsett fra det faktum at den tilfører lokalsamfunnet ganske mye hardt tiltrengt valuta.
Les mer
Kommentarer