Sjeldne utbrudd

28. desember 2012 Ingen kommentarer

Ausbruch er en fin og sjelden type Prädikatvin som finnes både i Østerrike og i Ungarn, men ikke i Tyskland. Det er en spesialitet i Neusiedlersee-Hügelland og Rust i Østerrike. Det finnes både røde og hvite varianter. Den røde er vanligvis en senhøstet Cabernet Sauvignon, selv om også andre druesorter brukes fra tid til annen, f.eks. Pinot Noir. Den hvite lages for det meste av Pinot Blanc, Traminer eller Welschriesling. I begge tilfeller er det snakk om en søt vin. Les mer

Vinkjemi – vin og pH

26. desember 2012 Ingen kommentarer

PH-verdien – et undervurdert kjennetegn på en vins kvalitet

pH er et mål på en oppløsnings syreinnhold og er analog med Richter-skalaen som brukes for å måle intensiteten på jordskjelv, siden begge skalaer er logaritmiske. For eksempel vil en vin med en pH på 3 være 10 ganger så syrerik som en vin med pH på 4. Det som det er viktig å huske om pH er at jo høyere pH, desto mindre syre, og jo lavere pH, jo mer syre. Så en vin med pH på 4.0 er MINDRE syrerik enn en med en pH på 3.6. Selv om totalsyre og pH er relatert,  representerer de forskjellige måter å måle syre i vin på. pH kan måles med en pH-måler, et instrument som raskt og enkelt bestemmer pH-verdien. Den viser den aktive syren i vinen. Dersom pH i en vin er for høy, la oss si fra 4.0 og oppover, blir vinen ustabil i forhold til mikroorganismer. Lav pH hindrer mikroorganismer å vokse. Tartarsyre tilsettes av og til den gjærende druesaften i varmere land for å sikre at man kan oppnå en akseptabel pH til slutt, siden noe av syren forsvinner under gjæringen. Man får en reduksjon av den totale syren, og heving av pH-verdien.
Seriøse biovinmakere ønsker å gripe minst mulig inn i prossessene når vinen skapes. Derfor arbeider de biologisk på vinmarkene, for å kunne produsere så sunne og modne druer som mulig. Bare av sunne druer kan man få en most som ikke gjør det nødvendig med inngrep i prossessene. Dette gjør de for å oppnå en lavest mulig naturlig pH-verdi i den ferdige vinen. Gjennom erfaring kan de smake det allerede i druene på vinstokkene, og merker det derfor ofte tidligere enn konvensjonelle vinmakere eller ønologer, som tester sukkerinnholdet og totalsyren. For engasjerte, kvalitetsorienterte vinmakere, enten de driver biologisk eller konvensjonelt, har pH-verdiene blitt viktige kjennemerker for kvalitet, god smak og mikrobiologisk stabilitet i vinen.

Les mer

Grüner Veltliner – ingen døgnflue

19. november 2012 Ingen kommentarer

Det er ikke en spesielt godt kjent drue, men den har vært her en stund. Likevel det er først i den senere tid at den har blitt behandlet som den fortjener, spesielt med tanke på hvor bra vinene som lages av den er med mat. Kanskje fordi Østerrike ikke er blant de første vinlandene vi tenker på. De vanligste stilene GV lages i er middels- til full-kroppede tørre, halvtørre eller søte hvitviner. Det er sjelden den blandes med andre druesorter.

Les mer

Om å selge sin sjel

26. august 2012 Ingen kommentarer

Jeg jobber for tiden med et innlegg om språkbruk med hensyn til vin, og mulighetene for en konstruktiv dialog (kommunikasjon). Dette tar imidlertid mye lenger tid enn jeg hadde regnet med, så i mellomtiden videreformidler jeg følgende melding fra den danske Vinavisen (vinavisen.dk): 

Siden 2008 har 20 vinslott i Bordeaux havnet på kinesiske hender, og nå er turen kommet til Burgund, hvor et slott for første gang har fått en kinesisk eier. Og det er ikke et hvilket som helst slott, men derimot selveste Château de Gevrey-Chambertin, oppkalt etter landsbyen med samme navn i distriktet Côte de Nuits. Domenet stammer fra 1100-tallet og lager noen av Burgunds mest anerkjente viner. Les mer

De tørkede druers pris

15. august 2012 Ingen kommentarer

Rundt om i hele verden lages det mage typer vin som er basert på tørkede druer, men få land har så rikholdige tradisjoner på området som Italia.
I det etterfølgende skal jeg gå gjennom og forklare noen av de ordene man oftest støter på i sammenheng med italienske viner av tørkede druer.
Les mer

Er det greit?

25. juli 2012 Ingen kommentarer

Velkommen til bioteknologiens vidunderlige verden.
Det har vokst fram en svær underskog av produkter som kan forbedre enhver vin (og andre næringsmidler, for den saks skyld). Meningen er selvsagt den beste: Man ønsker å lage et produkt som er slik konsumentene vil ha det.

Les mer

Tørr tysk vin?

22. juli 2012 Ingen kommentarer

Skal det være en tørr tysk hvitvin?
Vi har lært oss å tro at tyske viner alltid har restsukker i seg, alt fra litt til mye. Dette stemmer nok ofte, men ikke alltid: De fleste vinene fra Franken er nemlig tørre.
Tyske vinlover tillater 9 g/l restsukker i tørre viner, men fortsatt bruker mange tyske vinmakere uttrykket Fränkisch trocken (Franken-tørr) for viner med 5 g/l restsukker eller mindre. Det sier en del om disse vinenes spesielle plass i Tyskland. Les mer

Gullvin

20. juli 2012 Ingen kommentarer

Albana di Romagna er en ganske unik (i betydningen uvanlig) hvitvin som lages i tre utgaver – tørr, halvtørr eller søt (dolce). Den er temmelig rik på alkohol, og produseres av Albana-druen i traktene omkring Emilia i Sentral-Italia, i nærheten av Bologna.

Opprinelsen til denne druen og denne vinstilen er omgitt av dunkelhet og mystikk. Man mener den stammer fra de gamle Romerriket, og mener navnet på druen stammer fra albus=hvit. En DNA-test utført i våre dager avslører et nært slektskap med Garganega og en rekke andre høyst lokale druer. Man har dessuten funnet et visst slektskap til den gamle tyske druen Elbling (fra Moseldalen).

I tidligere tider var det en legendarisk vin.
Det fortelles at i året 435 e.Kr. var Galla Placida, hersker over det Vestre Romerriket, på vei til Ravenna. Hun stoppet med hele sitt følge i en liten landsby underveis, og ble der servert et glass av den lokale hvitvinen i en mindre elegant kopp. ”Å, gyldne vin”, sa hun, ”du er altfor fin til å drikkes av slike kopper. Skulle jeg gi deg den ære du fortjener, skulle jeg ha drukket deg av et gullbeger!” Av dette kom Bertinoro (drikke-deg-i-gull), som er navnet på hovedbyen for produksjonen av denne vinen.

Den fikk rett til DOCG betegnelse i 1986, den første som ble gitt en hvitvin i Italia. De beste av disse vinene kommer nettopp fra landsbyen Bertinoro nær Forlí, bare noen få km fra Adriaterhavet. DOCG sonen (som totalt er på 1800 ha) inkluderer deler av provinsene Bologna, Forlí og Ravenna, og de nest beste Albana-vinene kommer nesten utelukkende fra den røde leirjorden i bakkene mellom Faenza og elven Ronco øst for Forlí. Vinmarkene i dette området ligger ca. 120-270 m.o.h.

Les mer

Musketerenes vin

3. juli 2012 Ingen kommentarer
For ett og et halvt år siden skrev jeg:
«Savennières er en juvel i Anjou’s krone, men om det er noen appellasjon eller region som gjør denne delen av Loire til det dynamiske og nytenkende området det er i dag, er det Anjou selv. Introduserende vinguider, spesielt de som har fått en viss alderspatina, avviser glatt denne appellasjonen. De trenger å få sine guider oppdatert.«
Dette er like aktuelt i dag.

Les mer

Tid for spill

17. juni 2012 Ingen kommentarer

Det svenske Systembolaget har lagt et spill på sine hjemmesider. [Følg denne lenken]. Det er vel egentlig en vri på quiz-konseptet, og dreier seg om kunnskaper om alle typer produkter med alkohol i.

Prøv det. Kanskje du lærer noe du ikke visste. Det er tydeligvis mange spørsmål i grunnbasen, for du skal ta mange runder før samme spørsmål dukker opp igjen.