Chiles vinregioner

14. juli 2014 Ingen kommentarer

Forrige blogginnlegg dreide seg mer generelt om Chile som vinland. Nå skal vi se nærmere på de enkelte regionene:

Landet deles gjerne opp i fem hovedregioner: AconcaguaAtacama, Coquimbo, Valle Central, det sørlige Chile.
Les mer

Conquistadorenes arv

14. juli 2014 Ingen kommentarer

I det søramerikanske landet Chile er det blitt dyrket vin lenge (før 1560), og det er idag kontinentets viktigste vinproduserende land. 
Etter diktaturets fall har landets vinindustri blitt kraftig modernisert. Siden 1990 har den totale produksjonen økt med hele 60%, og landet er i dag blant verdens største når det gjelder eksport (i 2006 var landet verdens 5. største eksportør av vin).
Les mer

Gluck, Gluck, Gluck

27. juni 2014 Ingen kommentarer

Det kan hende du aldri har hørt om Malcolm Gluck. Men i internasjonale vinkretser er engelskmannen godt kjent, av og til beryktet, for sine åpenhjertige, direkte og kontroversielle meninger om vin og, ikke minst, vinmaking.
Han er en av verdens mange vinskribenter. Men som sådan er han ganske spesiell, for han har fått ord på seg for å skrive i overkant åpenhjertig, rett fra leveren. Selv beskriver han seg som en beskytter av den vanlige vindrikkeren, som kjemper mot det som ofte oppfattes som snobberiet og oppblåstheten i vinens verden.

Les mer

I Veltlinerland

5. juni 2014 Ingen kommentarer

Weinviertel er Østerrikes største vinområde. Det ligger nordøst i landet i Bundesland Niederösterreich, rett nord for Wien, og grenser i nord mot Tsjekkia og i øst mot Slovakia. I vest ligger Waldviertel, og sørover ligger Kamptal, Wagram, Wien og Carnuntum.  Les mer

Keiserens nye klær

24. mai 2014 Ingen kommentarer

Svindel med vin, spesielt dyre viner, er ikke noe nytt.
Nå er det et dansk par som har kommet i søkelyset for å ha svindlet for mangfoldige millioner.

Les mer

Vinsmaking

12. mai 2014 Ingen kommentarer

Om vi ønsker å lære mer om vin, er nok den mest lærerike måten å delta på en vinsmaking. Slike smakinger skjer med jevne mellomrom på offisielle tilstelninger der man kan melde seg på, men det kan også skje i langt mer avslappende omgivelser privat. Det kan være meget morsomt, og etter min erfaring oppnår man faktisk  ofte det beste resultatet når man er flere venner sammen. Gjerne i en vinklubb. Da kan man diskutere og lære av hverandre. Jeg tror det er en forutsetning er alle er ærlige og det foregår på en usnobbete måte.

Les mer

Osar

29. april 2014 Ingen kommentarer

Jeg var på en tur til Gardasjøen i Italia for et par uker siden, og der fikk jeg tak i en flaske med Masi Osar 2006, laget på den for mange ukjente druen Oseleta. Her kommer noen ord om den:
Les mer

Bardolino

21. april 2014 Ingen kommentarer
Havna i Bardolino

Havna i Bardolino

Bardolino heter en koselig liten plass mellom Lazise og Garda i Norditalia. Den historiske byen er full av vakre gamle bygninger. Den er kjent for brosteinsgatene gjennom den historiske gamlebyen, der klokketårnet til San Severo kirken fra år 1000-1100 dominerer. Arkeologene har funnet spor etter førromerske bosettinger, men dagens Bardolino stammer fra tidlig middelalder, da kong Berengar på slutten av 900-tallet anla en borg her. På den tiden var området underlagt Bobbio kloster som var et religiøst maktsenter gjennom flere hundreår, og var modell for klosteret i Umberto Ecos ”Rosens navn”.

Les mer

Førpåske Krim

1. april 2014 Ingen kommentarer

I den senere tid har vi fått høre mye om halvøya Krim som stikker ut i Svartehavet, har nesten 2 millioner innbyggere, og som var en del av Ukraina til bare for noen uker siden. I fjor var Krim blant verdens topp 20 feriedestinasjoner. Men i disse dager er det nok ikke noen god idé å reise dit, hverken for å feriere – eller for å smake vin.

KrimvinHer har det blitt laget vin siden antikkens dager. En vinkultur eksisterte på Krims sørøstkyst allerede på 300-tallet f.Kr., og man har funnet mange presser og amforaer fra den tiden ved arkeologiske utgravinger. Kunsten å lage vin ble videreført og forbedret av ortodokse munker. Vindyrkingen lengere opp i Ukraina – omkring Kiev og Tsjernihiv – kom først i gang på 1000-tallet e.Kr.

I oldtiden het området Tauris (vi kjenner jo Euripides’ skuespill og Gluck’s opera om Iphigenia) og man sier ofte at Krim er stedet der øst og vest møtes. Her bodde Tatarene, og på deres språk betyr ”krim” ”festning”. På 1200-tallet sikret de seg mesteparten av halvøya. Det var da Djengis Khan invaderte halvøya i 1223. Tatarene var grupper av nomadiske stammer som hadde samlet seg under Djengis Khan’s banner, sammen med mange tyrkere. De dyrket Mongke Koko Tengre, ”Den Evige Blå Himmel”, en allmektig ånd som kontrollerte det gode og det onde, og åndene i ilden, det rennende vannet og vinden.
Krim ble da en det av Tatar-riket som strakk seg fra Kina i øst til forbi Kiev og Moskva i vest. Men i 1475 var det ottomanske tyrkere som invaderte halvøya og tok makten. Riktignok bare delvis: Tatarene fikk beholde en stor grad av selvstyre, men ble ledet fra Konstantinopel.

Slik fortsatte det til 1783, da Katharina II tok Krim fra tyrkerne, og halvøya ble en del av det russiske riket.

Så ble Krim en del av Ukraina i 1954. Den gangen var jo dette en del av Sovjet, så overføringen var mest symbolsk og praktisk, etter initiativ fra daværende førstesekretær Nikita Khrusjtsjov.

I løpet av Sovjettiden var Ukraina den største leverandøren av vin i Sovjet. Det endte nærmest katastrofalt i 1986: omtrent 800 km2 vinmarker ble ødelagt da President Mikhail Gorbasjov (som jo selv var ukrainer) startet en kampanje mot overforbruket av alkohol i Sovjet. Store områder ble lagt ned. Men i årene etter 2000 har produksjonen såvel som eksporten av vin økt i raskt tempo igjen.

KrimvinFjellskråningene har rikelig med nedbør og en frodig skog, ellers består Krim av lave stepper. Den smale kyststripen i sør er beskyttet mot vinder fra nord, og har et subtropisk klima som tillater dyrking av oliven og sypresser. På steppene dyrkes hvete og bomull, ved sørkysten bl.a. frukt, vindruer og tobakk. Områdets milde klima gir vinene en ganske spesiell sødme-karakter. Det har vært en betydelig produksjon av musserende viner, søtlige røde viner og sterkviner. Men bildet er (som i mange andre deler av Øst-Europa) i ferd med å endre seg i retning av en mer internasjonalt akseptert standard.

De viktigste druene som brukes er Aligoté, Muscat, Isabella, Traminer, Cabernet Sauvignon, Chardonnay, Fetească, Pinot noir, Pinot gris og Rkatsiteli.

Den mest kjente vinprodusenten er Massandra som ble etablert i 1894, som produserte vin for Tsaren og hans hoff, og senere for kommunistlederne. Det er Krims eldste og mest kjente vineri og de har produsert fine viner i mer enn 110 år. Den ble grunnlagt av den russiske Tsar Nikolai II, og det var fra denne vingården at den russiske Tsar-familien hentet viner til sommerslottet og til de veldekkede bord i St Petersburg og Moskva. I denne vingårdens kjellere befinner det seg i dag en legendarisk vinsamling på mer enn en million gamle flasker. Det er verdens største vinsamling, og den har naturligvis fått en plass i Guinness Book of Records. Hele den gamle samlingen er vurdert til mellom 5 og 10 milliarder kr. – men dens verdi er vel i virkeligheten umulig å bestemme.

GamleKrimMassandras viner ligger i et enormt kjelleranlegg som består av syv vidtstrakte tunneler under jorden.
Det er høyst sannsynlig dette underjordiske oppholdsstedet som gjorde at så mange flasker reddet livet under den russiske revolusjon i 1917. Man skynte seg nemlig å mure igjen inngangene til tunnelene, og her lå flaskene så og ventet på bedre tider, mens det meste av Tsar-familien måtte bøte med livet.
Ukrainerne frytet for Massandras skjebne da Sovjets kommunistiske herskere tok over, men disse var så begeistret for stedets viner, at de besluttet å bevare det gamle vinhuset og flytte alle Tsarens viner dit.
Noen av vinene på hyllene i de lange gangene stammer derfor fra før vinhuset ble grunnlagt, og det er grunnen til at det finnes viner helt tilbake til 1775.

Etter Tsar-tiden er samlingen blitt utbygget av skiftende russiske statsoverhoder, og Massandra forsyner stadig kjellerne med nye flasker.
Bak noen av etikettene ligger det gamle, lokale historier og tradisjoner som kan være interessante i seg selv. En av vinene heter «Prins Golitzins syvende himmel». Den er oppkalt etter prinsen som var Massandras første direktør, og som i 1856 grunnla produksjonen av «champagne”.

En eneste gang har vinene forlatt tunnelene. Det var da nazistene angrep Krim. Da flyttet man samtlige flasker til tre hemmelige huler i de krimske fjellene og brakte dem først tilbake etter at den tyske hæren hadde forlatt området.
Unntaket fra flyttingen var hele årgangen 1941, som ble helt i Svartehavet for at nazistene ikke skulle få glede av den.

Det lages flere typer «sherry», «madeira» og «portvin» – som naturligvis ikke har det spor med disse navnene å gjøre. Bortsett fra smaken. På Krim bruker man ofte de velkjente navnene og lager derfor også «tokay» og «champagne».
Ukraina eksporterer de fleste av sine viner til Russland, men prøver også å få i gang en eksport til EU. Det vil de nok få store problemer med så lenge de holder på de generiske navnene. De er nemlig rettslig beskyttet i EU og forbudt å bruke av andre enn de som rettmessig har lov.

Her i Norge har vi ingen viner fra Krim.

Est! Est!! Est!!!

24. mars 2014 Ingen kommentarer

Denne gangen skal vi ta for oss en ganske lett hvitvin som lages rundt landsbyene Montefiascone og Bolsena nord for Roma, i provinsen Lazio. Dens spesielle navn, som på latin betyr «Er! Er!! Er!!!» skyldes ifølge legenden historien om biskop Johan Fugger fra Augsburg, som elsket gode viner. På en tur til Paven i Roma i 1111 sendte han en tjener i forveien, og instruerte ham til å skrive ordet est! (“er!”) med kritt på døren til de vertshusene som hadde god vin. Dette var en forkortelse for vinum est bonum – vinen er god. I Montefiascone skrev tjeneren ordet tre ganger. Biskopen kom, og drakk seg ihjel på denne vinen. Han ligger begravet i en av byens kirker. En latinsk innskrift forteller historien. Hvor sann den er tviler historikerne sterkt på. I dag er denne vinen ikke så mye å rope høyt om, men moderne metoder har hvertfall forbedret kvaliteten i de senere årene.
Les mer