Jeg har tidligere flere ganger skrevet om forkjempere for naturlig vin.
Denne gang skal jeg skrive om Nicolas Joly, f. 1945, biodynamikkens utrettelige talsmann, som kommer fra Savennières i Loire.
Han vil ikke kalle seg vinmaker, og på visittkortet hans står det ”Naturassistent”.
En gammel, georgisk legende forteller at Vårherre under Jordens skapelse skulle ta seg en matbit. Han ble imidlertid så opptatt av det guddommelige måltidet at han snublet over Kaukasus’ høye fjell og mistet all maten og vinen ut over Georgia. Derfor spiser og drikker man så godt i dette fjerne landet.
Les mer
Vin kan lages på en helt ut naturlig måte, og da lager den seg nesten selv. Sett litt forenklet består prosessen med vinmaking å samle sammen druer, putte dem i en beholder, la dem knuses lett av sin egen vekt og la dem gjære. Når gjæringen er ferdig, skilles de faste stoffene fra de flytende, og man har vin. Enkelt og greit.
De fleste gode vinmakere prøver å tilsette så lite som mulig til sine viner. Men likevel vet vi at mange nesten alltid tilsetter noe. Det er mange grunner til det, noen av dem er bedre enn andre, og dette leder til et vanskelig spørsmål som er sentralt i de fleste debattene: Hvor mye manipulering kan aksepteres? Det blir lett slik at i den ene enden av skalaen finner man det de i utlandet kaller ”supermarkedsviner»: masseproduserte og kjemisk manipulerte viner som skal gi et feilfritt, forutsigbart resultat, og i den andre enden: naturvin.
Muscadet er et hvitvinsområde omkring Bretagnes gamle hovedstad Nantes i Loiredalen. Det ligger helt vest mot Atlanterhavet (Pays Nantais), og er på ca 13.000 ha., med ca. 2.500 vinmarker. Det sies at området et av Frankrikes mest produktive. På 1970-tallet falt populariteten en del fordi mange produsenter satte kvantitet foran kvalitet. Det triste er at omsetningen gikk ned (for alle – gode som dårlige), og mange produsenter måtte gi opp eller gikk konkurs. Fram til 2012 hadde 500 produsenter sluttet, og nå snakkes det om at dette tallet kan mer enn dobles i løpet av de neste par årene. Det er ikke minst trist fordi vi her snakker om en billig kvalitetsvin.
Sør-Australia’s vindisrikter
Området rundt byen Adelaide i South Australia er delt i to – Adelaide Hills og Adelaide Plains. Mange mener Adelaide er Australias vinhovedstad, for her holder vingigantene Penfolds, Yalumba, Wolf Blass og Jacobs Creek til. Dessuten har området noe av Australias eldste vinhistorie – de første vinstokkene ble plantet i 1836. I 1844 ble det sendt en kasse rødvin til Dronning Victoria, uten at det ser ut til å ha gjort noe nevneverdig inntrykk på den engelske dronningen.
«Alder er bare et tall – det er totalt uvesentlig. Om det ikke er snakk om en flaske vin.» Joan Collins
Eplevin er en variant av Sider, en drikk som lages over hele verden. I Østerrike, Sveits og Sør-Tyskland kalles drikken for Most. Det lages også en god del Sidra i Spania (sagardo i Baskerland) og Irland. En avart er pæresider. Nesten fargeløs «White Cider» produseres i stor stil, den har ofte ganske mye alkohol (7-8%), og er billig.
Kommentarer