«God vin handler ikke om de temmelig nedslående salgsscenariene for en primeur rødviner. Det handler om begavede mennesker som lager store viner fra de beste terroirs. Det er mange av dem for tiden, over hele verden. Jeg ønsker bare å kunne gi dem den kredit de fortjener.» Jamie Goode på sin vinblogg.
Jeg er meget enig i dette, og det er nok en av grunnene til at jeg såpass ofte skriver om viner og områder som ikke regnes blant de bestselgende. Jeg mener min misjon ikke er å støtte opp under de mest populære og best kjente vinene, men å ha et fokus på de mange gode vinene fra områder som ligger litt under horisonten for de fleste som kommer inn i en eller annet form for vinutsalg og ikke vet hva de skal velge.
I dag skal det dreie seg om New Zealand, et land på en stille, kontinuerlig frammarsj. I mange vinelskeres bevissthet har det brent seg inn med sine faste, klare, smaksmettede hvitviner, men i det seneste tiåret har det også kommet på banen med stadig bedre rødviner.
Les mer
Enkelte viner er ikke å få i Norge, men jeg synes det er verd å nevne dem likevel, når de er av interesse. Dette er om en liten håndfull slike viner:
Sayalonga
Vi befinner oss i Sør-Spania, og kjører oppover i Sierras de Málaga, vekk fra Costa del Sol, inn i det området som kalles Axarquía. På de slyngete veiene oppover i fjellene passerer vi landsbyen Sayalonga, en hvitmalt liten flekk i landskapet bare 4 mil fra Málaga by. Fra Algarrobokysten er det 9 km opp hit, og da er vi kommet opp i 350 m høyde. Her bor det 1500 mennesker, og stemningen er fredlig og rolig. Landsbyen har de samme trange brosteinsbelagte gatene som slynger seg mellom hvitkalkede hus prydet med bugnende planter og trær, som alle de andre små landsbyene i området. Midt i husklyngen ligger 1500-talls-kirken Iglesia de Santa Catalina, og den typiske andalusiske hovedplassen med sine jakarandatrær og solparasoller over restaurantens uteserverings-bord.
Rett etter denne landsbyen, på veien videre til Cómpeta, passerer vi et lite skilt på høyre side av veien som ikke er lett å få øye på: Bodegas Bentomiz står det, og det peker mot en støvete vei oppover i åssiden. Det som skiltet ikke sier noe om er at denne lille bodegaen har fått internasjonal oppmerksomhet for sine meget gode høykvalitetsviner.
Les mer
Hva er det med de franske vinmyndighetene?
I kjølvannet av det jeg har skrevet om moderne vinifieringsteknikker og tilsettinger, vinfilosofi, organisk vin, m.m. kommer det her en historie som setter det hele i et underlig lys, etter mitt skjønn. Det er en historie som gjør at jeg ikke vet om jeg skal le eller gråte.
Faktum er at en av Loires mest interessante vinmakere, Olivier Cousin, risikerer to års fengsel for å protestere mot en utvikling som går gale veien.
Han tilhører det voksende antallet hardt-arbeidende franske vinmakerne som driver sine organiske vinmarker på en slik måte at vinene ikke trenger teknologiske manipulasjoner.
Les mer
Ved de maleriske, krittholdige skråningene ned mot den øvre delen av elven Loire i Frankrike ligger et AOC-område på 2.600 ha, med 500 produsenter. Det kalles Sancerre, og ligger temmelig nøyaktig midt i Frankrike. For det meste er det snakk om ganske små produsenter, for 400 av dem har vinmarker som er mindre enn 8 ha. Det dekker kommunene Bannay, Bué, Crézancy, Menetou-Râtel, Ménétréol, Montigny, Saint-Satur, Sainte-Gemme, Sancerre, Sury-en-Vaux, Thauvenay, Veaugues, Verdigny og Vinon. Mange regner dette for å være den ”tyngste” appellasjonen i denne delen av Frankrike, sammen med Pouilly-Fumé. Nesten hele appellasjonen ligger på Loires venstre bredd, tvers over for nettopp Pouilly-Fumé, og de lager langt mer vin enn dem. Noen av vinmarkene har fått et spesielt godt rykte på seg, som Clos de la Poussie, Chêne Marchand, og Le Grand Chemarin, men siden midt på 1990-tallet ble det forbudt å skrive vinmarksnavn på etikettene.
Les mer
Etter å ha vært Italias hvite flaggskip, for så å bli transformert til en masse-produsert, utvannet vare, har Soave igjen forbedret kvaliteten, forsøkt å gjenoppbygge sitt noe svekkede image, og har fått en DOCG-benevnelse i forbifarten. Så hvorfor hører vi så lite om det, spør kommentatoren Kerin O’Keefe.
De hvite Soavevinene kommer fra et område øst og nord for Verona i Nord-Italia, i noe som kan minne om et hav av vin (det er kanskje nok å si at Valpolicella – og dermed Amarone – og Bardolino lages her, i tillegg til 23 andre DOC’er). De fikk sin egen DOC-benevnelse i 1968, i kjølvannet av en stor etterspørsel etter disse vinene spesielt fra USA på 1950-tallet. I de siste årene har vinene herfra gjennomgått en forbausende transformasjon. Legenden sier at det var den berømte dikteren Dante som kan knyttes til vinnavnets opprinnelse, idet han har blitt sitert på at han mente vin fra dette området var spesielt mild – Soave.
Les mer
Don Quixote, Sancho Panza og en vindmølle
Don Quixote synger: Å rette opp det som er feil / Å elske, rent og kysk / Å strekke seg mot en uoppnåelig stjerne / med alt for trette armer.
Les mer
Nord i Burgund, i departementet Yonne sørøst for Paris, ligger det 3000 ha lille området som heter Chablis, der de lager en verdensberømt hvitvin. Totalt er det 4300 ha vinmarker, men de siste 1300 er kun berettiget til appellasjonen Petit Chablis. Området skiller seg ut fra resten av Burgund på grunn av sitt særegne jordsmonn: Kimmeridge-jord som består av kalkstein, leire og store mengder fossile østersskjell. Dessuten ligger det litt for seg selv, ca. 12 mil nordvest for Beaune. Faktisk ligger det nærmere Sancerre i Loiredalen og Les Riceys i Champagne, som har liknende jordsmonn, enn resten av Burgund.
Les mer
Barossa's beliggenhet
Barossa Valley er kanskje den mest berømte vinregionen i Australia, et vakkert dalføre i South Australia, 55 km nordøst for Adelaide. Dalen er formet av North Para River, og navnet har den etter Barrosa ved Cadiz i Spania. Det ble navngitt av den engelske oberst William Light som først kom dit, i 1837, til minne om den spansk/engelske seieren over Napoleon og franskmennene i 1811, der Light deltok. Det var nok like mye at da han fikk se den røde jorden i Barossa, kom han til å tenke på den røde, jernholdige jorden i spanske Barrosa. 85% av dalen har nemlig rød-brun muldjord over leire. I fjellene er toppjorden gråbrun over leire mellom utstikkende klipper. Navnet Barrosa ble skrevet feil da området skulle registreres.
De første vinstokkene ble plantet i første halvdel av 1840-årene.
I denne dalen fant man en perfekt grobunn for vinstokker, og det ble bygget enorme vinifikasjonsanlegg som tok/tar imot druer fra hele staten (og utenfor). Klimaet er preget av varme sommere og kalde vintere. Nedbøren er moderat i vår- og vintermånedene, mens det i sommermånedene er nødvendig med kunstig vanning. Innhøsting skjer i perioden sent februar til april.
Les mer
Et av minnene jeg har fra mine yngre dager, er smaken av noen syrlige drops med sitronsmak, som jeg husker jeg likte svært godt. Plutselig en dag kom denne smaken tilbake, representert ved en Riesling fra produsenten Dönnhoff i Nahe, nemlig deres billigste vin – den som bare heter Riesling. Den har mye sødme (25 g/l) men også en fin syreryggrad, og begge bidrar til å få fram denne sitrondrops-kvaliteten. Her er det mye fin syrlighet, den er frisk og ren, og har god dybde i smaken. En utmerket vin for gode sommerkvelder ute i frisk luft. Ren nytelse.
Les mer
Landskap i Lazio
Vinene som lages i området sør for Roma kalles samlet for Castelli Romani.
Det er ni vinproduserende kommuner i Albanerhøydene rett utenfor Roma, i regionen Lazio. Vinmarkene i dette området ligger på fra 60 til 350 meters høyde. Jordsmonnet er veldrenert og vulkansk. Klimamessig har Middelhavet en viss innflytelse, men det er mer påvirket av fjellene som omkranser distriktet.
Frascati er det mest kjente av områdene i Castelli Romani. Det har i flere hundre år hatt et viden kjent ry som den behagelige hvitvinen som ble servert på kaféene i Roma, og som ikke gjorde forsøk på å være stort annet enn det. Men potensialet er langt større.
Les mer
Kommentarer