Arkiv

Arkiv for ‘Rødvin’ Kategorien

Kjært barn har mange navn

7. november 2011 2 kommentarer

Pinot Noir

Pinot Noir er først og fremst en fransk rødvinsdrue, men den er nå adoptert (og grundig studert) i vinregioner i alle verdenshjørner, og er blandt de mest populære druene som finnes. Mange husker kanskje dens rolle i filmen «Sideways» (2004), der den sexfikserte  levemannen Jack klarer seg utmerket med en flaske billig Merlot, mens den innadvendte og alvorlige forfatteren Miles leter etter den perfekte Pinot Noir.
Druens sjarmerende egenskaper har brakt den til vingårder i en lang rekke land, fra Vesttyskland, Spania og Norditalia til Chile, Sørafrika, Australia, California og New Zealand. Blant mange andre. Og det på tross av vanskelighetene med å dyrke den, og å få et forutsigbart resultat: den har nemlig ord på seg for å være en vanskelig drue.

Den regnes som overhodet i Pinot-familien av druetyper, som i tillegg inkluderer Pinot Gris, Pinot Blanc, Pinot Meunier og (Pinot) Chardonnay. Familien kalles Pinot på grunn av drueklasenes likhet med pinje-kongler.
Les mer

Landet uten skygge

23. september 2011 Ingen kommentarer

Alentejo
Dette er det sørligste vinområdet i Portugal. Det ligger like øst for Lisboa og strekker seg fra Atlanterhavet bortover mot grensen til Spania. Totalt omfattes 1/3 av Portugal av denne regionen, men bare 0,55% av arealet brukes til vindyrking (14.000 ha). Det er et åpent landskap med bølgende sletter dominert av gylden hvete og sølvfargede oliventrær, hvitkalkede landsbyer og rustikke borger. I vinsammenheng kalles hele regionen Alentejano VR (Vinho Regional), mens noen av områdene klassifiseres under det høyere Denominação de Origem Controlada (DOC), og kalles da Alentejo DOC. Seks kooperativer står for 85% av vinmakingen, og i tillegg er det ca. 50 private foretak. Det er investert mye penger i å forbedre utstyr og teknikker, og kooperativene er nå faktisk blant de ledende. Flere slottseiere fra Bordeaux har kjøpt seg inn i foretakene – f.eks. har Baron de Rothschild (fra Château Lafite) kjøpt 50% av Quinta do Carmo.

Les mer

Gul hale

16. august 2011 Ingen kommentarer

Ingen god dag

For noen få år siden var australsk vin blant de mest ettertraktede i verden. Konsumentene kunne ikke få nok av de innsmigrende shirazene med de pussige navnene (Mad Hatter, Dead Arm, Ball Buster) og etiketter det var lett å legge merke til (og dermed gripe til).

Slik er det ikke lenger: Vinkjøpere som stilte seg i kø for å slippe til i den australske seksjonen i vinbutikkene går i dag rett forbi.
Les mer

Kongelige jaktmarker

14. juli 2011 Ingen kommentarer

DO Dominio de Valdepusa
I 1292 gav Kongen av Kastilla svære landområder ved Montes de Toledo til lederen for sin armé, Payo de Ribera, som etter at Toledo var blitt beseiret, hadde vært jaktmarker for bjørn, hjort og villsvin for de kongelige, spesielt Kong Alfonso XI. Området ble kalt Val de Pusa, og fikk adelig status. På 1300-tallet kjøpte Herren av Valdepusa opp en naboeiendom – Griñón. Denne sammenslåtte eiendommen fikk Marquis-status på begynnelsen av 1800-tallet, men i mellomtiden hadde Ribera-familien på 1500-tallet smeltet sammen med dynastiet Fernándes de Córdoba gjennom giftermål – mannen som beseiret Granada i 1492 for de katolske monarkene, og dermed oppnådde å samle Spania. Det var samme familie som hjalp Napoli i krigen mot den franske kongen Charles VIII i 1495-1507.
Marques de Griñón.

Les mer

En uoppnåelig stjerne

14. juli 2011 Ingen kommentarer

Don Quixote, Sancho Panza og en vindmølle

 

Don Quixote synger: Å rette opp det som er feil / Å elske, rent og kysk / Å strekke seg mot en uoppnåelig stjerne / med alt for trette armer.
Les mer

Hvem lager de vin for?

23. juni 2011 Ingen kommentarer

Det har vært skrevet en god del små hjertesukk på vinbloggsider i de siste månedene. Mange av dem tar utgangspunkt i den forbausende store flokken av veletablerte vinskribenters uforbeholdne støtte til Bordeaux’ en primeur-salg av vin. Hvis du ikke vet hva dette en primeur-salget dreier seg om, så går det i korthet ut på at en del av de store slottene i Bordeaux selger den nygjærede vinen sin LENGE FØR den er ferdig. (Det franske uttrykket en primeur kan oversettes med «på forhånd»). Dette er et spill få her i Norge har mulighet til å delta i, men det kan jo være greit å vite litt om det.
På disse en primeur-smakingene stiller en stor hop av de mest profilerte vinskribentene fra hele verden opp, og bestemmer seg for om den uferdige vinen de blir presentert prøver av, kommer til å bli verd en investering eller ikke. Så følger en lang rekke med mer eller mindre euforiske artikler i magasiner, aviser, på blogger, Facebook, Twitter, osv. Det skapes en overdreven interesse for et produkt bare et mindretall av det vindrikkende publikum kommer til å ha noen befatning med, eller noen glede av.

Les mer

Carrascal

9. juni 2011 Ingen kommentarer

Jeg har tidligere villet slå noen slag for argentinsk kvalitetsvin som etter min smak har mange av de elementene jeg leter etter. Da er det spesielt godt å kunne anbefale en god, rød argentinsk kvalitetsvin som attpå til må sies å være billig (kr. 125 på polet), nemlig Weinert Carrascal.
Les mer

It never rains in southern Priorato

7. juni 2011 Ingen kommentarer

Priorato er et distrikt for kvalitetsvin (DOCa) i Spania, et av de klassiske områdene i Katalonia (det heter Priorat på katalansk).

Scala Dei vinmark

Det ligger i fjellene nord for Falset, den sentrale delen av Tarragona, og vinområdene ligger nordvest for byen og distriktet Tarragona (et par timers kjøring vest for Barcelona). Enkelte vinmarker ligger opp mot 1400 moh. Det har fått sitt navn etter et kloster som ble anlagt i fjellene i 1163, og fikk navnet Priorat de Scala Dei. Det var Carthusianermunker fra Provence som startet med vinmaking i området, og det er mulig de hadde Grenache-vinstokker med seg.
Som så mange andre steder i verden greide vinlusa å ta knekken på de fleste vinstokkene mot slutten av 1800-tallet. 5.000 hektar med vinmarker, og en blomstrende vinindustri som for det meste laget altervin, ble i løpet av få år redusert til 600 hektar i et steinete, folketomt landskap. Det førte til økonomisk ruin og en storstilt emigrasjon blant befolkningen.

Les mer

De lokale entusiastene

31. mai 2011 Ingen kommentarer

Australske viner har fått et litt frynsete rykte på seg, som intense, syltetøyaktige «fruktbomber» med mye alkohol.  Noen kaller dem «kroppsbyggervin», med hentydninger til noe muskuløst og overdimensjonert. Jeg pleier selv å si at jeg blir «mett» av å drikke dem. Den vanligste «unnskyldningen» er å si at druene som brukes er for modne, altså med for mye sukker, og for lite syre. Det er selvsagt lett å generalisere, men det gir av og til et litt feilaktig bilde. For selv om det nok er  mange viner som passer til beskrivelsen, er det også mange som ikke gjør det. Av og til får vi inntrykk av at australsk vin lages på gedigne samlebånd i store vinfabrikker (noe som slett ikke bare er et australsk fenomen). Heldigvis finnes det et annet bilde også: De lokale entusiastene.
Les mer

Barossa Valley – et historisk sus

27. mai 2011 Ingen kommentarer

Barossa's beliggenhet

Barossa Valley er kanskje den mest berømte vinregionen i Australia, et vakkert dalføre i South Australia, 55 km nordøst for Adelaide. Dalen er formet av North Para River, og navnet har den etter Barrosa ved Cadiz i Spania. Det ble navngitt av den engelske oberst William Light som først kom dit, i 1837, til minne om den spansk/engelske seieren over Napoleon og franskmennene i 1811, der Light deltok. Det var nok like mye at da han fikk se den røde jorden i Barossa, kom han til å tenke på den røde, jernholdige jorden i spanske Barrosa. 85% av dalen har nemlig rød-brun muldjord over leire. I fjellene er toppjorden gråbrun over leire mellom utstikkende klipper. Navnet Barrosa ble skrevet feil da området skulle registreres.

De første vinstokkene ble plantet i første halvdel  av 1840-årene.
I denne dalen fant man en perfekt grobunn for vinstokker, og det ble bygget enorme vinifikasjonsanlegg som tok/tar imot druer fra hele staten (og utenfor). Klimaet er preget av varme sommere og kalde vintere. Nedbøren er moderat i vår- og vintermånedene, mens det i sommermånedene er nødvendig med kunstig vanning. Innhøsting skjer i perioden sent februar til april.
Les mer