Om vin

Her følger del 2 av et litt for langt innlegg som henger sammen. Del 1 er her.

Les mer

Måling av kvalitet

Tidligere har jeg skrevet om bedømmelse av vin her. Nå har jeg har lyst til å utdypet emnet litt mer, ikke minst fordi jeg ikke liker at «noen» (les: vineksperter) skal kunne styre din og min smak. Det hele ble så langt at jeg har funnet det riktig å dele det i to.

Gleden ved å drikke vin kan ofte oppleves som nesten fullstendig subjektiv, og selv om noen mennesker har ganer som er flinkere til å skille ut elementer enn andre, vil selv den mest erfarne og kunnskapsrike vindrikkeren bare være i stand til å gi sin egen (begrunnede) mening. Det er viktig å huske på at når vi smaker på en vin er våre ganer ikke noe universelt måleinstrument som med eksakt presisjon kan gi sammenlignbare svar. Selv ikke ekspertenes ganer. Jeg har opplevd en vinkjenner som kunne sirkle inn en vin helt presist – drue, område, produsent, helt fram til årgangen. Imponerende. Men hva hadde han å si om vinens kvalitet? Svært lite. Gjenkjennelse av dufter og smaker behøver slett ikke å ha noe med kvalitet å gjøre. Dessuten: Hvordan er det mulig at to mennesker som smaker den samme vinen kan ha helt diametralt motsatt mening om den? Det må da være slik at den ene tar feil, og den andre har rett? Jeg tror ikke det.

Les mer

Jeg har skrevet før om New Zealand – se her, men nå skal vi se nærmere på et ganske interessant område:

Central Otago
Første gang en kommersiell vin ble produsert i dette området var så sent som i 1987, men siden den gang har området vunnet verdensry for sin Pinot Noir.
Det kalles bare «Central» lokalt og er verdens sørligste vinregion. Det er bare landets fjerde største region i antall tonn druer som høstes, men området har i areal mer enn femdoblet seg i de siste 10 årene, og noen av vinmarkene ligger relativt høyt – og blir beskyttet av opp til 3700 meter høye fjell.
Det er et av New Zealands mest isolerte vinområder, en fjellrik, bakkete region omgitt av de Sørlige Alpene, den snødekte fjellkjeden som snor seg langs hele Sørøya. For å si det sånn: Her har de vært mer kjent for sine alpinsentre enn for vin. Det er et tørt, semikontinentalt klima med varme sommere (30 grader C) og kalde, tørre vintere. Disse forholdene, og en minimal risiko for sykdommer i isbrejorden, gjør området ideelt for organisk jordbruk. Vinmarkene, som mange steder deler fjellsidene med Merano-sauer, ligger spredt i alle regionens dalfører, og kan deles inn i fire underregioner:

Les mer

Jeg har fått en del spørsmål om hvordan reglene er for privat import av vin, og hvordan man går fram.
Derfor har jeg forsøkt å samle det i denne oversikten:

1. juli 2009 ble forbudet mot privatimport av alkohol opphevet. Dette skjedde etter press fra EFTAS overvåkingsorgan ESA. Dermed er det ikke lenger nødvendig å søke om tillatelse til å innføre alkohol i form av arv, gave eller flyttegods. Samtidig ble det mulig å bestille alkohol fra utlandet til privat bruk. Det eneste kravet er at avgifter skal betales ved innførselen.

Les mer

Denne artikkelen kom jeg over på Internet, og jeg synes den såpass greit forklarer de viktigste sidene ved organisk vinproduksjon at jeg har oversatt den til norsk.

Av Sabine Petzoldt

Da de første organiske vinene dukket opp på 1980-tallet, ble de ikke vurdert til å være på langt nær så gode som de tradisjonelle vinene til samme pris, og de tiltrakk seg få kunder bortsett fra en mindre gruppe mennesker som var opptatt av helserelaterte spørsmål.

Les mer

I min gjennomgang av vinstiler i Nord-Italia har turen kommet til Alto Adige.

Dette området dekker den nordlige – eller øvre – delen av Adige-bassenget i regionen Trentino-Alto-Adige, og omfatter provinsen Bolzano og dalføret videre innover mot grensene til Østerrike og Sveits. Det var en del av Østerrike-Ungarn fram til 1921.

I dalene som strekker seg oppover mot Brennerpasset er jordsmonnet ofte mineralrik, kalkholdig morenejord med innslag av sand og grus. De fruktbare dalene og åssidene i dette fjellrike Tyrolerland har vært berømt for sin vin siden romernes dager, og de produserte en lett, duftrik, ytterst behagelig og ofte utmerket bordvin. Mer enn halvparten av produksjonen blir idag eksportert til Sveits, Østerrike og Tyskland. Etter den 2. verdenskrigen startet en viktig utvikling med å etablere disse vinene på et høyere kvalitetsnivå. Man kan også legge merke til at området står for 1% av Italia’s totale vinproduksjon, men 10% av all grappa (det særegne italienske brennevinet) som lages i Italia.
Les mer

Jeg har tidligere skrevet om Bob Dylan og hans bidrag til Vinens Verden. Han samarbeider med Fattoria Le Terrazze og vinmakeren Antonio Terni i Marche om å gi ut vinene Visions of J og Planet Waves. Les mer Her

Men det jo selvfølgelig ikke bare han. Da jeg gikk litt videre, fant jeg ut at det var mange av de gamle rockestjernene som har blitt vinelskere på sine gamle dager (eller som vil asossieres med vin). Noen av dem har gått litt lenger enn andre, ved å gi ut sin egen vin. Så her er listen over de mer kjente navnene jeg kom over:

Les mer

Engelsk: Icewine eller Ice wine
Tysk: Eiswein
Fransk: Vin de glace

Dette er en spesialitet ikke minst i tysk og kanadisk vinproduksjon som lages av druer som om høsten får stå ute og fryse til is, og som høstes og presses i frossen tilstand. Det kan først gjøres når temperaturen er under -8°C. Oftest plukkes de om natten for å kunne dra fordel av nattekulden. Dette gjør at vannet kan fjernes fra mosten ved at det blir til iskrystaller, og resultatet er at saften blir meget tykk og konsentrert. Dette konsentrerer ikke bare sukkeret, men også smaken. Mange bruker små, bærbare druepresser for å kunne gjøre arbeidet ute slik at druene ikke skal kunne tine.
Les mer

Reiser man 50 km nordøst for Cape Town i Sør-Afrika komer man til Swartland, en region som ligger mellom byene Malmesbury i sør, Darling i vest, Piketberg i nord, med Oliphants-fjellene og Riebek i øst. Det er meget vakkert her, men området blir ofte oversett når man besøker Sør-Afrika. Området kalles Swartland (svart land) på grunn av de store mengdene med den lokale busken Rhenoster, som blir svart etter regnfall om vinteren. Men på mange måter kan det minne om forholdene rundt Middelhavet.

50 km lenger inn kommer vi til vingården Allesverloren. Det er den eldste i området, og den første vinen ble produsert her i 1806.
Les mer

«God vin handler ikke om de temmelig nedslående salgsscenariene for en primeur rødviner. Det handler om begavede mennesker som lager store viner fra de beste terroirs. Det er mange av dem for tiden, over hele verden. Jeg ønsker bare å kunne gi dem den kredit de fortjener.» Jamie Goode på sin vinblogg.

Jeg er meget enig i dette, og det er nok en av grunnene til at jeg såpass ofte skriver om viner og områder som ikke regnes blant de  bestselgende. Jeg mener min misjon ikke er å støtte opp under de mest populære og best kjente vinene, men å ha et fokus på de mange gode vinene fra områder som ligger litt under horisonten for de fleste som kommer inn i en eller annet form for vinutsalg og ikke vet hva de skal velge.

I dag skal det dreie seg om New Zealand, et land på en stille, kontinuerlig frammarsj. I mange vinelskeres bevissthet har det brent seg inn med sine faste, klare, smaksmettede hvitviner, men i det seneste tiåret har det også kommet på banen med stadig bedre rødviner.
Les mer