Jeg har lenge hatt interesse av å følge med på kartleggingen av det genetiske materialet i vindruer ved hjelp av DNA, og konsekvensene av det.
Utgangspunktet er jo planteslekten vitis (drueplanter) som inneholder 60 arter, de fleste knyttet til den nordlige halvkule. Den viktigste heter vitis vinifiera, som det finnes mellom 5000 og 10.000 varianter av, og det er blant dem vi finner de fleste av de druene vi kjenner til i vinproduksjonen. Man mener den stammer fra fuktige, varme skogkledde dalfører fra Turkestan i Asia, gjennom Armenia til Trakia (deler av Bulgaria, Hellas og Tyrkia). Derfra spedte den seg til Egypt og Fønikia, og fra Hellas til resten av middelhavsområdet. Og det var hovedsaklig romerne som brakte den oppover elvedalene i Frankrike og Tyskland.
Les mer
Noen av dere husker kanskje at jeg skrev litt om
vin og musikk for en tid tilbake.
Nå har den danske
Vinavisen gitt meg en grunn til å skrive mer, med utgangspunkt i det som nevnes i et av de siste numrene.
Her står det at det finnes vinprodusenter rundt om i verden som mener at såvel vinstokkene som den ennå ikke ferdige vinen har godt av å lytte til musikk. Noen av dem setter opp høyttalere i vinmarkene og lar klassisk musikk tone ut over vinstokkene i troen på at det gir druer av optimal kvalitet. Andre spiller musikk inne i fatkjelleren, mens vinen ligger og modner på fat – som f.eks. hos det berømte chilenske vinhus Montes i Colchagua Valley, hvor man mener at stilferdig munkesang fra middelalderen gjør vinene enda bedre.
Les mer
Man har etter hvert fått en ganske god dokumentasjon på at rødvin har visse egenskaper som gir helsegevinster ved moderat konsum. Spesielt polyfenoler, som er konsentrert i drue-skall og -steiner, gir beskyttelse mot kardiovaskulære sykdommer og virker som antioksidanter og hindrer dermed dannelsen av LDL-kolesterol. Som et resultat av denne antioksidant-egenskapen, kan polyfenoler i rødvin potensielt sinke utviklingen av arteriosklerose og minske dødeligheten ved hjertelidelser.
Hvitvin, derimot, har ikke disse egenskapene. Her finner vi ikke polyfenoler i så store kvanta som i rødvin, og antioksidantaktiviteten er derfor lavere. For dem som først og fremst drikker hvitvin, enten på grunn av allergier eller ganske enkelt fordi de foretrekker hvitvin, er de store helsegevinstene som assossieres med å drikke vin redusert. Med unntak av Champagne, eller musserende vin, som i noen undersøkelser har fått påvist flere av de samme helsegevinstene som rødvin har.
Les mer
En kjent vinkritiker fortalte en gang en vits under et foredrag: «Tre vinmakere gikk nedover en en landevei og kom til et vegkryss. Den ene sa de burde gå til venstre. Den andre sa høyre. Den tredje pekte på veien som fortsatte rett fram. De bestemte seg for at hver av dem skulle følge den veien de hadde foreslått og så samles i krysset igjen for å se hvem som hadde rett. Alle vinmakerne kom tilbake til veikrysset overbevist om at deres vei var den rette. De forsøkte alle tre å overbevise de andre om at de hadde rett.” Så tidde vinkritikeren. Etter en lang stillhet, var det en blant publikum som ville vite hva vitsen var. Og kritikeren sa: «De står der fortsatt».
Les mer
Côte de Nuits er den nordlige delen av Côte d’Or, og det er der vi finner mange av de beste vinene i Burgund. Den sørlige delen heter Côte de Beaune.
Området ligger på en lite høydedrag, der kalkstein utgjør jordbunnen, og er grunnlaget for de beste rødvinene i Burgund. Området strekker seg fra Dijon i nord til rett sør for Nuits-Saint-Georges, som har gitt distriktet navn.
Det produseres noen hvite og rosé viner her, men det er de flotte rødvinene, laget på druen Pinot Noir, som er dominerende.
Les mer
Denne gang skal det dreie seg om Rueda DO i Spania, som består av provinsene Valladolid, Segovia og Ávila i regionen Castilla y León i Spania, mellom Madrid og Ribera del Duero. I går fikk jeg smake et bredt utvalg av viner derfra, og det understreket den oppfatningen jeg allerede hadde – dette er underkommuniserte viner som fortjener et bredere publikum.
Les mer
Idag skal jeg skrive litt om Merlot, en drue vi kan spore tilbake til det første århundret i Frankrike, men som den Bordeaux-druen vi kjenner dukker den ikke opp før på 17-1800-tallet.
Les mer
Det ettefølgende har jeg sakset fra en pressemelding fra vinimportøren Non Dos, som satser på ”naken vin”, dvs. vin som dyrkes økologisk med minst mulig tilsettinger. Dette er jo et tema jeg har tatt opp i andre sammenhenger. Denne gangen dreier det seg om en hvitvin fra Østerrike, laget på druen Grüner Veltliner.
Les mer
Har du ikke fått med deg de to første episodene, ligger de her:
1: http://hskappel.isay.no/2015/04/07/romernes-rolle-i-vinhistorien-del-1/
2: http://hskappel.isay.no/2015/04/14/romernes-rolle-i-vinhistorien-del-2/
Romerske skrifter om vin
Verker av klassiske romerske skribenter som Cato, Columella, Horace, Palladius, Plinius, Varro og Vergil er med på å kaste lys over den rollen vin spilte i romersk kultur og datidens vinmaking og vitikulturelle praksis. Vi ser at noen av disse teknikkene er så grunnleggende at de også finnes i moderne vinmaking. Dette inkluderer hvordan man tok hensyn til
været og landskapet i forbindelse med valg av
druesort, hva slags
oppbindingssystem man skulle velge, hvordan plantene skulle
beskjæres, og
hvilken rolle innhøstingmengden influerte på vinkvaliteten, i tillegg til vinmakingsteknikker som oppbevaring på bunnfallet (”sur lie”) etter
gjæringen og viktigheten av renslighet gjennom hele prosessen for å unngå feil på den ferdige vinen.
Les mer
Kommentarer