Om vin

I min gjennomgang av vinstiler i Nord-Italia har turen kommet til Alto Adige.

Dette området dekker den nordlige – eller øvre – delen av Adige-bassenget i regionen Trentino-Alto-Adige, og omfatter provinsen Bolzano og dalføret videre innover mot grensene til Østerrike og Sveits. Det var en del av Østerrike-Ungarn fram til 1921.

I dalene som strekker seg oppover mot Brennerpasset er jordsmonnet ofte mineralrik, kalkholdig morenejord med innslag av sand og grus. De fruktbare dalene og åssidene i dette fjellrike Tyrolerland har vært berømt for sin vin siden romernes dager, og de produserte en lett, duftrik, ytterst behagelig og ofte utmerket bordvin. Mer enn halvparten av produksjonen blir idag eksportert til Sveits, Østerrike og Tyskland. Etter den 2. verdenskrigen startet en viktig utvikling med å etablere disse vinene på et høyere kvalitetsnivå. Man kan også legge merke til at området står for 1% av Italia’s totale vinproduksjon, men 10% av all grappa (det særegne italienske brennevinet) som lages i Italia.
Les mer

Reiser man 50 km nordøst for Cape Town i Sør-Afrika komer man til Swartland, en region som ligger mellom byene Malmesbury i sør, Darling i vest, Piketberg i nord, med Oliphants-fjellene og Riebek i øst. Det er meget vakkert her, men området blir ofte oversett når man besøker Sør-Afrika. Området kalles Swartland (svart land) på grunn av de store mengdene med den lokale busken Rhenoster, som blir svart etter regnfall om vinteren. Men på mange måter kan det minne om forholdene rundt Middelhavet.

50 km lenger inn kommer vi til vingården Allesverloren. Det er den eldste i området, og den første vinen ble produsert her i 1806.
Les mer

«God vin handler ikke om de temmelig nedslående salgsscenariene for en primeur rødviner. Det handler om begavede mennesker som lager store viner fra de beste terroirs. Det er mange av dem for tiden, over hele verden. Jeg ønsker bare å kunne gi dem den kredit de fortjener.» Jamie Goode på sin vinblogg.

Jeg er meget enig i dette, og det er nok en av grunnene til at jeg såpass ofte skriver om viner og områder som ikke regnes blant de  bestselgende. Jeg mener min misjon ikke er å støtte opp under de mest populære og best kjente vinene, men å ha et fokus på de mange gode vinene fra områder som ligger litt under horisonten for de fleste som kommer inn i en eller annet form for vinutsalg og ikke vet hva de skal velge.

I dag skal det dreie seg om New Zealand, et land på en stille, kontinuerlig frammarsj. I mange vinelskeres bevissthet har det brent seg inn med sine faste, klare, smaksmettede hvitviner, men i det seneste tiåret har det også kommet på banen med stadig bedre rødviner.
Les mer

DO Dominio de Valdepusa
I 1292 gav Kongen av Kastilla svære landområder ved Montes de Toledo til lederen for sin armé, Payo de Ribera, som etter at Toledo var blitt beseiret, hadde vært jaktmarker for bjørn, hjort og villsvin for de kongelige, spesielt Kong Alfonso XI. Området ble kalt Val de Pusa, og fikk adelig status. På 1300-tallet kjøpte Herren av Valdepusa opp en naboeiendom – Griñón. Denne sammenslåtte eiendommen fikk Marquis-status på begynnelsen av 1800-tallet, men i mellomtiden hadde Ribera-familien på 1500-tallet smeltet sammen med dynastiet Fernándes de Córdoba gjennom giftermål – mannen som beseiret Granada i 1492 for de katolske monarkene, og dermed oppnådde å samle Spania. Det var samme familie som hjalp Napoli i krigen mot den franske kongen Charles VIII i 1495-1507.
Marques de Griñón.

Les mer

Det har vært skrevet en god del små hjertesukk på vinbloggsider i de siste månedene. Mange av dem tar utgangspunkt i den forbausende store flokken av veletablerte vinskribenters uforbeholdne støtte til Bordeaux’ en primeur-salg av vin. Hvis du ikke vet hva dette en primeur-salget dreier seg om, så går det i korthet ut på at en del av de store slottene i Bordeaux selger den nygjærede vinen sin LENGE FØR den er ferdig. (Det franske uttrykket en primeur kan oversettes med «på forhånd»). Dette er et spill få her i Norge har mulighet til å delta i, men det kan jo være greit å vite litt om det.
På disse en primeur-smakingene stiller en stor hop av de mest profilerte vinskribentene fra hele verden opp, og bestemmer seg for om den uferdige vinen de blir presentert prøver av, kommer til å bli verd en investering eller ikke. Så følger en lang rekke med mer eller mindre euforiske artikler i magasiner, aviser, på blogger, Facebook, Twitter, osv. Det skapes en overdreven interesse for et produkt bare et mindretall av det vindrikkende publikum kommer til å ha noen befatning med, eller noen glede av.

Les mer

Barossa's beliggenhet

Barossa Valley er kanskje den mest berømte vinregionen i Australia, et vakkert dalføre i South Australia, 55 km nordøst for Adelaide. Dalen er formet av North Para River, og navnet har den etter Barrosa ved Cadiz i Spania. Det ble navngitt av den engelske oberst William Light som først kom dit, i 1837, til minne om den spansk/engelske seieren over Napoleon og franskmennene i 1811, der Light deltok. Det var nok like mye at da han fikk se den røde jorden i Barossa, kom han til å tenke på den røde, jernholdige jorden i spanske Barrosa. 85% av dalen har nemlig rød-brun muldjord over leire. I fjellene er toppjorden gråbrun over leire mellom utstikkende klipper. Navnet Barrosa ble skrevet feil da området skulle registreres.

De første vinstokkene ble plantet i første halvdel  av 1840-årene.
I denne dalen fant man en perfekt grobunn for vinstokker, og det ble bygget enorme vinifikasjonsanlegg som tok/tar imot druer fra hele staten (og utenfor). Klimaet er preget av varme sommere og kalde vintere. Nedbøren er moderat i vår- og vintermånedene, mens det i sommermånedene er nødvendig med kunstig vanning. Innhøsting skjer i perioden sent februar til april.
Les mer

Den italienske IGT-betegnelsen – Indicazione Geografica Tipica – ble innført ved lov i 1992. I dag er det 117 av disse vinene spredt over det meste av landet. Før det var det VdT – Vino di Tavola (Italias laveste benevnelse) – som var den eneste kategorien de kunne puttes i. Super-Toscanerne er et klassisk eksempel på IGT viner som har blitt gjenstand for mye glamour, et skinn av opprør mot det bestående, og en fritenkende tilnærming til vinmaking ved å sette seg opp mot de strenge appellasjonslovene. Loven fra 1992 var ment å skulle innlemme disse vinene som ikke kunne tilpasses DOC- og DOCG-systemene, på et riktigere sted i det italienske vinhierarkiet.
Les mer

Saumur kan være et fint utgangspunkt for å utforske vinmarkene i Loire, for det er et sentralt sted med mange overnattingsmuligheter. Rundt Saumur produseres det røde, hvite og søte viner, så vel som store mengder musserende vin som uten tvil er av stor økonomisk betydning, og som kan være av svært god kvalitet. Men det er nok de røde vinene som blir best, og de fra Saumur-Champigny er mest fristende.

Les mer

Loire’s smeltedigel

Savennières er en juvel i Anjou’s krone, men om det er noen appellasjon eller region som gjør denne delen av Loire til det dynamiske og nytenkende området det er i dag, er det Anjou selv. Introduserende vinguider, spesielt de som har fått en viss alderspatina, avviser glatt denne appellasjonen. De trenger å få sine guider oppdatert.

Les mer