Jeg har tidligere villet slå noen slag for argentinsk kvalitetsvin som etter min smak har mange av de elementene jeg leter etter. Da er det spesielt godt å kunne anbefale en god, rød argentinsk kvalitetsvin som attpå til må sies å være billig (kr. 125 på polet), nemlig Weinert Carrascal.
Les mer
Priorato er et distrikt for kvalitetsvin (DOCa) i Spania, et av de klassiske områdene i Katalonia (det heter Priorat på katalansk).
Scala Dei vinmark
Det ligger i fjellene nord for Falset, den sentrale delen av Tarragona, og vinområdene ligger nordvest for byen og distriktet Tarragona (et par timers kjøring vest for Barcelona). Enkelte vinmarker ligger opp mot 1400 moh. Det har fått sitt navn etter et kloster som ble anlagt i fjellene i 1163, og fikk navnet Priorat de Scala Dei. Det var Carthusianermunker fra Provence som startet med vinmaking i området, og det er mulig de hadde Grenache-vinstokker med seg.
Som så mange andre steder i verden greide vinlusa å ta knekken på de fleste vinstokkene mot slutten av 1800-tallet. 5.000 hektar med vinmarker, og en blomstrende vinindustri som for det meste laget altervin, ble i løpet av få år redusert til 600 hektar i et steinete, folketomt landskap. Det førte til økonomisk ruin og en storstilt emigrasjon blant befolkningen.
Australske viner har fått et litt frynsete rykte på seg, som intense, syltetøyaktige «fruktbomber» med mye alkohol. Noen kaller dem «kroppsbyggervin», med hentydninger til noe muskuløst og overdimensjonert. Jeg pleier selv å si at jeg blir «mett» av å drikke dem. Den vanligste «unnskyldningen» er å si at druene som brukes er for modne, altså med for mye sukker, og for lite syre. Det er selvsagt lett å generalisere, men det gir av og til et litt feilaktig bilde. For selv om det nok er mange viner som passer til beskrivelsen, er det også mange som ikke gjør det. Av og til får vi inntrykk av at australsk vin lages på gedigne samlebånd i store vinfabrikker (noe som slett ikke bare er et australsk fenomen). Heldigvis finnes det et annet bilde også: De lokale entusiastene.
Les mer
Barossa's beliggenhet
Barossa Valley er kanskje den mest berømte vinregionen i Australia, et vakkert dalføre i South Australia, 55 km nordøst for Adelaide. Dalen er formet av North Para River, og navnet har den etter Barrosa ved Cadiz i Spania. Det ble navngitt av den engelske oberst William Light som først kom dit, i 1837, til minne om den spansk/engelske seieren over Napoleon og franskmennene i 1811, der Light deltok. Det var nok like mye at da han fikk se den røde jorden i Barossa, kom han til å tenke på den røde, jernholdige jorden i spanske Barrosa. 85% av dalen har nemlig rød-brun muldjord over leire. I fjellene er toppjorden gråbrun over leire mellom utstikkende klipper. Navnet Barrosa ble skrevet feil da området skulle registreres.
De første vinstokkene ble plantet i første halvdel av 1840-årene.
I denne dalen fant man en perfekt grobunn for vinstokker, og det ble bygget enorme vinifikasjonsanlegg som tok/tar imot druer fra hele staten (og utenfor). Klimaet er preget av varme sommere og kalde vintere. Nedbøren er moderat i vår- og vintermånedene, mens det i sommermånedene er nødvendig med kunstig vanning. Innhøsting skjer i perioden sent februar til april.
Les mer
I forbindelse med at Bob Dylan blir 70 år 24. mai kommer denne artikkelen:
Marche’s Le Terrazze: Bob Dylan, Chaos & noen store italienske viner
Det er et utdrag av en artikkel av Loren Sonkin. Oversatt og redigert av Helge Skappel.
En ny gruppe viner i Marche har fått bra kritikker i det siste. I mangel på et bedre uttrykk blir disse kalt Super-Marche viner (avledet av Super-Toscaner). De fleste av dem utgis med en IGT betegnelse og merkes ganske enkelt Rosso (Rød). Det er utmerkede viner med flotte etiketter og kule navn.
Den italienske IGT-betegnelsen – Indicazione Geografica Tipica – ble innført ved lov i 1992. I dag er det 117 av disse vinene spredt over det meste av landet. Før det var det VdT – Vino di Tavola (Italias laveste benevnelse) – som var den eneste kategorien de kunne puttes i. Super-Toscanerne er et klassisk eksempel på IGT viner som har blitt gjenstand for mye glamour, et skinn av opprør mot det bestående, og en fritenkende tilnærming til vinmaking ved å sette seg opp mot de strenge appellasjonslovene. Loven fra 1992 var ment å skulle innlemme disse vinene som ikke kunne tilpasses DOC- og DOCG-systemene, på et riktigere sted i det italienske vinhierarkiet.
Les mer
Et av minnene jeg har fra mine yngre dager, er smaken av noen syrlige drops med sitronsmak, som jeg husker jeg likte svært godt. Plutselig en dag kom denne smaken tilbake, representert ved en Riesling fra produsenten Dönnhoff i Nahe, nemlig deres billigste vin – den som bare heter Riesling. Den har mye sødme (25 g/l) men også en fin syreryggrad, og begge bidrar til å få fram denne sitrondrops-kvaliteten. Her er det mye fin syrlighet, den er frisk og ren, og har god dybde i smaken. En utmerket vin for gode sommerkvelder ute i frisk luft. Ren nytelse.
Jeg har tidligere vært inne på at jeg ofte tiltrekkes av viner som er laget av særskilte, kanskje uvanlige druer. Et land som har vært dyktig til å ta vare på sine spesialiteter er Portugal, som har hundrevis av druevarianter som ikke finnes andre steder i verden. De er også meget flinke til å produsere dem.
Jeg har tidligere villet slå et slag for de mange gode vinene fra Argentina. De som er interessert kan f.eks. lese min introduksjon til det meget interessante vinlandet her. Som jeg har vært inne på lages det mange meget gode viner til en rimelig pris. Da snakker jeg ikke om de mange billige vinene man kan få tak i, men kvalitetsvinene som i forhold til liknende viner er tildels svært rimelige.
Les mer
Denne gangen skal vi se nærmere på Italias fineste drue, Nebbiolo, som står bak noen av de største og lengstlevende rødvinene i verden. Den kan gi alt fra bløte, hurtig modne viner til de rike, lagringsdyktige tappingene av Barolo og Barbaresco i Piemonte. De beste eksemplarene av disse igjen er ettertraktede objekter i vinsamlernes kjellere, og kan langsomt utvikle seg i tredve år eller mer i de store årgangene.
Men samtidig er det ingen annen klassisk rød drue som har hatt så store vanskeligheter med å finne seg til rette utenfor sitt hjemmeområde. Mens Cabernet Sauvignon, Pinot Noir og Syrah alle har oppnådd verdensomspennende suksess, virker det som om Nebbiolos karakter er sterkt avhengig av det hjemlige terroir i det nordvestre Italia.
Les mer
Kommentarer