Arkiv

Arkiv for ‘Hvitvin’ Kategorien

Moselloven

4. august 2014 Ingen kommentarer

Tysk vinlovgivning kan for mange fortone seg som temmelig vanskelig å sette seg inn i. Ikke bare er navngivingen annerledes enn vi er vant til, men de forskjellige kategoriene inkluderer høyst forskjellige viner. I særdeleshet er Auslese en kategori det er vanskelig å forstå. Det finnes mange forskjellige typer, og det er dem vi skal se litt nærmere på her. 
Spesielt i gode årganger, som i de senere årene synes å komme nesten hvert eneste år, er det ikke uvanlig at de  beste vineiendommene produserer mange ulike Auslese-viner. Av og til kan vi finne så mange som fem eller seks fra samme vinmark. De lages etter “tradisjonelt” mønster, d.v.s. de kan være søte, fruktige, halvtørre eller tørre. For å gjøre det enda mer komplisert, finnes det ikke noen generelle retningslinjer for hvordan produsentene skiller mellom disse svært forskjellige Auslesene. Det er opp til dem selv. Om man vil ha en rimelig god peiling på hva man kan forvente av en spesiell vin, må man derfor kjenne den enkelte produsentens kode for hvordan man skal tolke etiketten og/eller kapselen. For mange vindrikkere kan disse merkingene og vurderingen av dem virke nesten uforståelige og være til hinder for utforsking av dem. Men kvaliteten på sluttproduktet – vinene i seg selv – vil kunne gjøre at denne innsatsen er verd det.

Les mer

Est! Est!! Est!!!

24. mars 2014 Ingen kommentarer

Denne gangen skal vi ta for oss en ganske lett hvitvin som lages rundt landsbyene Montefiascone og Bolsena nord for Roma, i provinsen Lazio. Dens spesielle navn, som på latin betyr «Er! Er!! Er!!!» skyldes ifølge legenden historien om biskop Johan Fugger fra Augsburg, som elsket gode viner. På en tur til Paven i Roma i 1111 sendte han en tjener i forveien, og instruerte ham til å skrive ordet est! (“er!”) med kritt på døren til de vertshusene som hadde god vin. Dette var en forkortelse for vinum est bonum – vinen er god. I Montefiascone skrev tjeneren ordet tre ganger. Biskopen kom, og drakk seg ihjel på denne vinen. Han ligger begravet i en av byens kirker. En latinsk innskrift forteller historien. Hvor sann den er tviler historikerne sterkt på. I dag er denne vinen ikke så mye å rope høyt om, men moderne metoder har hvertfall forbedret kvaliteten i de senere årene.
Les mer

Naturassistenten

27. januar 2014 Ingen kommentarer

Jeg har tidligere flere ganger skrevet om forkjempere for naturlig vin.

Denne gang skal jeg skrive om Nicolas Joly, f. 1945, biodynamikkens utrettelige talsmann, som kommer fra Savennières i Loire.

 

Han vil ikke kalle seg vinmaker, og på visittkortet hans står det ”Naturassistent”.

Muscadet

15. oktober 2013 Ingen kommentarer

NantesMuscadet er et hvitvinsområde omkring Bretagnes gamle hovedstad Nantes i Loiredalen. Det ligger helt vest mot Atlanterhavet (Pays Nantais), og er på ca 13.000 ha., med ca. 2.500 vinmarker. Det sies at området et av Frankrikes mest produktive. På 1970-tallet falt populariteten en del fordi mange produsenter satte kvantitet foran kvalitet. Det triste er at omsetningen gikk ned (for alle – gode som dårlige), og mange produsenter måtte gi opp eller gikk konkurs. Fram til 2012 hadde 500 produsenter sluttet, og nå snakkes det om at dette tallet kan mer enn dobles i løpet av de neste par årene. Det er ikke minst trist fordi vi her snakker om en billig kvalitetsvin.

 

Området domineres av et maritimt klima fra Atlanterhavet, og regnes som det kjøligste og mest nedbørsrike i Loire. Høstregnet kommer midt i september. Om vinteren blir det ofte frost her, men våren kommer tidlig.
Jordsmonnet er mangfoldig, fra steinete og magert til flatt, fruktbart land nær elvemunningen. De beste markene finner vi i bakkene i Sèvre et Maine. Her er jorden rik på magnesium og potassium, og består for en stor del av leire, grus og sand over gneiss, schist, granitt og vulkansk berg.

 

Druetypen som brukes her kalles lokalt Muscadet, men bærer i Burgund (som den kommer fra) navnet  Melon de Bourgogne. Den kom til området på 1600-tallet (da det var kjent som rødvinsområde), og er kjent for å modnes tidlig, og å være meget hardfør mot kulde, noe som er meget viktig. Navnet ser ut til å stamme fra en tidligere karakteristikk av druen: «Vin qui a un goût musqué» – vin med en muskatliknende duft og smak. I starten ble druene mest brukt til å produsere Eau de vie – eller Brandewijn som de hollandske handelsmennene kalte det destillerte produktet (opprinnelig var dette et hollandsk område). De moderne vinene har lite av dette preget. De er kjent for sin tørre, friske, lette og elegante karakter med god frukt.
Muscadet har lavt syrenivå, og utsettes lett for oksydasjon. For å unngå dette, og for å få vinene så smaksrike og friske som mulig, fikk den nye vinen bli i sin tank eller tønne på sine egne gjærsedimenter (sur lie), og ble tappet i mars/april rett fra tanken uten filtrering eller klaring. I dag er metodene mer moderne, og tapping rett fra en tønne har blitt en sjeldenhet, men prinsippet er fortsatt det samme – bortsett fra at enkelte produsenter ønsker en mer velutviklet vin for lagring.
Tidligere ble disse vinene regnet som vin de pays, god og billig lokal vin. Men særlig i tiden etter den andre verdenskrigen har de vokst til å bli moteviner i Paris og nord-Frankrike, og de blir eksportert i stigende grad.

 

Appellasjonen Muscadet ble etablert i 1936, og det er tre hovedproduksjonsområder (i tillegg til hovedområdet DOC Muscadet):
1) Den såkalte ”Région de Sèvre-et-Maine” ligger sørøst for Nantes, og omfatter bl.a. byene Vallet, Clisson, Vertou, St. Fiacre, Gorges og Louroux-Bottereau i Loire Atlantique. Området er på 8220 ha og regnes for å være den beste delen pga. jordsmonnet og at bøndene får mindre avlinger. 85% av all Muscadet lages her.
2) Det andre området kalles Côteaux de la Loire, oppover elven mot nordøst, og dekker 190 ha.
3) Det tredje er det nyeste og heter Côtes de Grand Lieu ble etablert i 1994. Det ligger vest for flyplassen i Nantes. Her er det 720 ha vinmarker. Nesten 90% av eierne har mindre enn 2 ha hver og området er et eneste stort lappeteppe ikke ulikt det man har i Burgund. Det ligger i Vendée-departementet.
AOC Muscadet brukes over hele området og regnes for de enkleste vinene. De har siden 1990-tallet ikke kunnet bruke sur lie av reguleringene.
Før 1990 kunne enhver produsent av Muscadet sette betegnelsen «sur lie» på etiketten, uansett hvor lenge vinen hadde vært i kontakt med bunnfallet – eller på hvilken måte. Det ble regulert av myndighetene i 1994. Nå er det kun de tre underområdene som har lov til å bruke betegnelsen, og vinene må tilbringe hele vinteren på bunnfallet, og kan ikke tappes på flaske før 3. uke i mars (noen ligger en god del lenger og tappes ikke på flaske før i oktober/november). De skal tappes rett fra tønnene og ikke filtreres, og kan ha noe gjærduft. Viner med ”sur lie”- betegnelse har gjerne en svak kullsyreprikking, og en frisk, fruktig smak.
Ikke overraskende passer disse vinene godt til sjømat, og mange sier de er best til østers. En god Muscadet har fine aromaer av eple og sitrus, med små hint av pepper og noe som kan assossieres med havklimaet. De beste vinene har en viss mineralitet i bunnen.
 Det dyrkes også andre druer i området, f.eks. Folle Blanche, Cabernet Franc, Cabernet Sauvignon, Gamay og Pinot Noir, men de kommer ikke inn under Muscadet-reguleringene og må kalles VDQS (Vin Délimité de Qualité Supérieure) Coteaux d’Ancenis, Fiefs Vendéens eller Gros Plant du Pays Nantais.

 

Gjennom Vinmonopolet er det lettest å få tak i Jubilation le Pallet Muscadet Sèvre et Maine. Den er en grei representant for stilen, og koster kr 150,-. De fleste andre må man via bestillingslisten for å få tak i.

 

Sødme i vin

16. august 2013 Ingen kommentarer

Vi kjenner ganske ofte at mange av de mest selgende vinene som lages for masse-markedet har restsukker i seg. Og vi vet at flere store produsenter putter ekstra sødme i sine bestselgere. Det er selvsagt for å nå et bredere publikum – sødme gir som kjent en følelse av rundhet og mykhet.
Min opplevelse er at etter hvert som vindrikkere blir mer interessert i å utforske vin, og å lære mer om dem, snur de ofte ryggen til disse bestselgerne, og vender seg bort fra sødme i det hele tatt. Ofte er det med god grunn. Sødme hører oftest ikke til i rødviner (man har noen som bevisst lages søte), men en del gir en søtaktig fornemmelse som oppstår i forbindelse med et høyt alkoholinnhold, mye fruktighet og kontakt med eik. Det er ikke dem jeg tenker på her. Det er de som tilsettes sødme for å tekkes ganer som ikke er vant med syre og tanniner. Sukker er som regel ikke noe kvalitetstrekk i rødvin. Men man kan vel slå fast at det nettopp er de rødvinene som har en del sødme i seg som er bestselgerne.
Min mening et at sødme i seg selv ikke er problemet. Det er ubalansert eller malplassert sødme dette handler om.

Les mer

Sjeldne utbrudd

28. desember 2012 Ingen kommentarer

Ausbruch er en fin og sjelden type Prädikatvin som finnes både i Østerrike og i Ungarn, men ikke i Tyskland. Det er en spesialitet i Neusiedlersee-Hügelland og Rust i Østerrike. Det finnes både røde og hvite varianter. Den røde er vanligvis en senhøstet Cabernet Sauvignon, selv om også andre druesorter brukes fra tid til annen, f.eks. Pinot Noir. Den hvite lages for det meste av Pinot Blanc, Traminer eller Welschriesling. I begge tilfeller er det snakk om en søt vin. Les mer

Grüner Veltliner – ingen døgnflue

19. november 2012 Ingen kommentarer

Det er ikke en spesielt godt kjent drue, men den har vært her en stund. Likevel det er først i den senere tid at den har blitt behandlet som den fortjener, spesielt med tanke på hvor bra vinene som lages av den er med mat. Kanskje fordi Østerrike ikke er blant de første vinlandene vi tenker på. De vanligste stilene GV lages i er middels- til full-kroppede tørre, halvtørre eller søte hvitviner. Det er sjelden den blandes med andre druesorter.

Les mer

Tørr tysk vin?

22. juli 2012 Ingen kommentarer

Skal det være en tørr tysk hvitvin?
Vi har lært oss å tro at tyske viner alltid har restsukker i seg, alt fra litt til mye. Dette stemmer nok ofte, men ikke alltid: De fleste vinene fra Franken er nemlig tørre.
Tyske vinlover tillater 9 g/l restsukker i tørre viner, men fortsatt bruker mange tyske vinmakere uttrykket Fränkisch trocken (Franken-tørr) for viner med 5 g/l restsukker eller mindre. Det sier en del om disse vinenes spesielle plass i Tyskland. Les mer

Gullvin

20. juli 2012 Ingen kommentarer

Albana di Romagna er en ganske unik (i betydningen uvanlig) hvitvin som lages i tre utgaver – tørr, halvtørr eller søt (dolce). Den er temmelig rik på alkohol, og produseres av Albana-druen i traktene omkring Emilia i Sentral-Italia, i nærheten av Bologna.

Opprinelsen til denne druen og denne vinstilen er omgitt av dunkelhet og mystikk. Man mener den stammer fra de gamle Romerriket, og mener navnet på druen stammer fra albus=hvit. En DNA-test utført i våre dager avslører et nært slektskap med Garganega og en rekke andre høyst lokale druer. Man har dessuten funnet et visst slektskap til den gamle tyske druen Elbling (fra Moseldalen).

I tidligere tider var det en legendarisk vin.
Det fortelles at i året 435 e.Kr. var Galla Placida, hersker over det Vestre Romerriket, på vei til Ravenna. Hun stoppet med hele sitt følge i en liten landsby underveis, og ble der servert et glass av den lokale hvitvinen i en mindre elegant kopp. ”Å, gyldne vin”, sa hun, ”du er altfor fin til å drikkes av slike kopper. Skulle jeg gi deg den ære du fortjener, skulle jeg ha drukket deg av et gullbeger!” Av dette kom Bertinoro (drikke-deg-i-gull), som er navnet på hovedbyen for produksjonen av denne vinen.

Den fikk rett til DOCG betegnelse i 1986, den første som ble gitt en hvitvin i Italia. De beste av disse vinene kommer nettopp fra landsbyen Bertinoro nær Forlí, bare noen få km fra Adriaterhavet. DOCG sonen (som totalt er på 1800 ha) inkluderer deler av provinsene Bologna, Forlí og Ravenna, og de nest beste Albana-vinene kommer nesten utelukkende fra den røde leirjorden i bakkene mellom Faenza og elven Ronco øst for Forlí. Vinmarkene i dette området ligger ca. 120-270 m.o.h.

Les mer

Musketerenes vin

3. juli 2012 Ingen kommentarer
For ett og et halvt år siden skrev jeg:
«Savennières er en juvel i Anjou’s krone, men om det er noen appellasjon eller region som gjør denne delen av Loire til det dynamiske og nytenkende området det er i dag, er det Anjou selv. Introduserende vinguider, spesielt de som har fått en viss alderspatina, avviser glatt denne appellasjonen. De trenger å få sine guider oppdatert.«
Dette er like aktuelt i dag.

Les mer