Det finnes mange typer musserende viner i Italia, og de kan være til dels meget forskjellige. Men det er lett å blande dem sammen.
En av grunnene til den økende suksessen til italienske musserende viner er at de har blitt mer strukturerte og er tørrere enn før. Klimaendringene (som har ført til bedre druemodning) sammen med forbedrete vingårds- og innhøstings-metoder, har gjort at mange har fått øynene opp for dem. De beste er elegante og tørre, fine til forretter, fisk og pasta, mens de mer komplekse, lagrede versjonene også går bra med lette kjøttretter og fjærkre. De fleste produsentene bruker Chardonnay og Pinot Noir eller en blanding av de to, men mange lager nå krispe, fulltonende musserende viner av lokale druer.
Les mer
Siden det fortsatt er jul, og mange kommer i kontakt med søte viner i juledagene – her kommer en oversikt over en del forskjellige typer, både hetviner og vanlige viner.
Som oftest lages hetvin ved at druesprit tilsettes en gjærende vin, og de finnes i mange varianter fra tørre til søte. De fleste har et ganske høyt alkoholinnhold (ca. 17-20%) og kan oppbevares mye lenger etter at de har blitt åpnet enn vanlig vin.
Enkelte vanlige vintyper produseres i tillegg med vilje søte. De lages innenfor stiler som ofte har lange tradisjoner. Før i tiden var det desidert mest søte viner.
Les mer
Så er det jul igjen, og noen av oss vil ha vin til julematen.
Da er det noen grunnleggende ting man må tenke på i utgangspunktet:
Sødme svekker effekten av syre og bitterhet (tanniner) og omvendt.
Litt salt på søtt øker følelsen av sødme.
Fett maskerer bitterhet og omvendt.
Bitterhet forsterker bitterhet.
Syre forsterker syre.
Les mer
For to uker siden var jeg på besøk i Marche i Italia. Som ganske mange andre visste jeg alt for lite om vinene herfra og fikk meg mange (gode) overraskelser.
Les mer
Colline del Prosecco i Treviso
Prosecco er den søteste av to gode hvitviner (den andre heter Verdiso) laget i Veneto-regionen nordvest for Venezia, og i provinsen Treviso (bl.a. i byen Conegliano – se nedenfor) rett nord for Venezia i Italia. Det er flere musserende, halv-musserende og stille vintyper som alle har den samme spesielle bouqueten. De er halmgule, syrlige og friske med sitronaktig duft og smak, og brukes både som aperitiff og til forskjellige typer mat. Som regel ligger alkoholprosenten på rundt 10%. En fruktig, søt ”amabile” drikkes til søte desserter.
Les mer
For ett og et halvt år siden skrev jeg:
«Savennières er en juvel i Anjou’s krone, men om det er noen appellasjon eller region som gjør denne delen av Loire til det dynamiske og nytenkende området det er i dag, er det Anjou selv. Introduserende vinguider, spesielt de som har fått en viss alderspatina, avviser glatt denne appellasjonen. De trenger å få sine guider oppdatert.«
Dette er like aktuelt i dag.
Les mer
«God vin handler ikke om de temmelig nedslående salgsscenariene for en primeur rødviner. Det handler om begavede mennesker som lager store viner fra de beste terroirs. Det er mange av dem for tiden, over hele verden. Jeg ønsker bare å kunne gi dem den kredit de fortjener.» Jamie Goode på sin vinblogg.
Jeg er meget enig i dette, og det er nok en av grunnene til at jeg såpass ofte skriver om viner og områder som ikke regnes blant de bestselgende. Jeg mener min misjon ikke er å støtte opp under de mest populære og best kjente vinene, men å ha et fokus på de mange gode vinene fra områder som ligger litt under horisonten for de fleste som kommer inn i en eller annet form for vinutsalg og ikke vet hva de skal velge.
I dag skal det dreie seg om New Zealand, et land på en stille, kontinuerlig frammarsj. I mange vinelskeres bevissthet har det brent seg inn med sine faste, klare, smaksmettede hvitviner, men i det seneste tiåret har det også kommet på banen med stadig bedre rødviner.
Les mer
Cava er et katalansk ord som betyr “grotte” eller “kjeller”, men i vinsammenheng brukes det nå mest for å beskrive spanske musserende viner laget etter Champagne-metoden i visse spesifiserte områder, og de selskapene som lager dem.
Musserende spansk vin ble første gang produsert av Josep Raventós (i Codorníu) etter dennes besøk i Frankrike i 1872. Dengang kalte man den for «Champaña». Det ble raskt en suksess, ikke minst fordi Champagne fikk problemer med vinlusen like etter. I 1970 gikk spanske myndigheter med på å slutte å bruke ordet Champaña – etter en fransk klage. Da ble ordet Cava tatt i bruk i stedet, og den ble DO-klassifisert i 1986 med en oppdatering i 1992. Etter 1989 er det en Denominación de Origen som definerer forskjellige opprinnelsesregioner og produksjons-metoder.
Les mer
Blant nyhetene i Vinmonopolets Mars-April 2011-liste finner vi to sprudlende alternativ fra Burgund, Delorme Crémant de Bourgogne Blanc de Noirs Brut 2008, og Brun Crémant de Bourgogne Charme Blanc de Blancs Extra Brut 2008. Da får vi et påskudd til å se nærmere på AOC Crémant de Bourgogne.
Les mer
Saumur kan være et fint utgangspunkt for å utforske vinmarkene i Loire, for det er et sentralt sted med mange overnattingsmuligheter. Rundt Saumur produseres det røde, hvite og søte viner, så vel som store mengder musserende vin som uten tvil er av stor økonomisk betydning, og som kan være av svært god kvalitet. Men det er nok de røde vinene som blir best, og de fra Saumur-Champigny er mest fristende.
Les mer
Kommentarer