Denne mangfoldige vitikulturelle regionen er kanskje den vanskeligste av alle i Loire å sette seg inn i. Her har vi blendende hvite viner fra Savennières, herlige røde fra Saumur og spesielt Saumur-Champigny, samt en overflod av overveldende søte viner, fra regionale appellasjoner som Coteaux du Layon og Coteaux de l’Aubance, opp til Cru-vinene fra Quarts de Chaume og Bonnezeaux. Dette er Loire på sitt mest dynamiske og oppfinnsomme: En kokende kjele av vitikulturell entusiasme, anført av superstjerner som Claude Papin, Stéphane Branchereau og Jo Pithon.
Les mer
Pays Nantais er Muscadet-land.
Dette er den vestligste strekningen med vingårder i Loire, og som følger elven de siste 70 km fram til Atlanterhavet, en region som markerer det nordvest-ligste punktet blant Frankrikes vinmarker. Markene er sentrert omkring byen Nantes , og utgjør bare en liten del av det sandete landskapet.
Det er tre VDQS-regioner her – Fiefs Vendéens, Gros Plant du Pays Nantais og Coteaux d’Ancenis. Men hovedfokus er på de fire Muscadet-områdene Côtes de Grand Lieu, Sevre & Maine, Coteaux de la Loire, og Muscadet. Muscadet-druen kalles her Melon de Bourgogne, eller bare Melon. Jordsmonnet er meget rikt på sand med lokale innslag av leire, granitt, schist og gneis. Mange vinmakere dyrker etter biodynamiske metoder.
Les mer
Loire ble tradisjonelt betraktet som den nordligste grensen for vitikultur, men med global oppvarming er ikke dette tilfellet lenger. Klimaet i de første årene av det 21. århundret har vært meget gunstig for vindyrking her, og det har resultert i flere og flere utmerkede viner. Det intime slektskapet mellom klima, jordsmonn og kvalitet avgjør hvor Loire’s beste vinmarker kan finnes, og det er nesten utelukkende på sør-vendte skråninger som kan fange hver eneste solstråle. Derfor er det de som ligger på høyre bredd (den nordlige), som Vouvray og Savennières, som blir de ledende, mens størsteparten av vinmarkene er å finne på venstre bredd, ofte der en sideelv renner ut i den store elven, som ved Coteaux du Layon og Sèvre-et-Maine.
Les mer
La Loire er den lengste og vakreste av de franske elvene, som i sitt 1000 km lange løp passerer en lang rekke med forskjellige provinser og vindistrikter. Utspringet er vest for Valence i Rhônedalen og den løper ut i Atlanterhavet ved Nantes.
Les mer
Tempranillo er en viktig spansk rødvinsdrue, spesielt i Ribera del Duero og Rioja Alta. Navnet kommer av ordet temprano som betyr ”tidlig”. Den er tykkskallet (som Cabernet Sauvignon) og gir vinen en fin tett, mørk farge. Lager elegante, krydrede viner, noen ganger med hint av tobakk, markjordbær eller sure kirsebær.
Les mer
Argentina er ikke det landet vi først tenker på når vi skal nevne land som lager kvalitetsvin. Jeg har selv gått rundt med forestillinger om et land som masseproduserer (billig) vin for det store konsumentmarkedet. Og i mange tilfeller stemmer det inntrykket. Men så viser det seg at bildet er ganske mye mer nyansert. Det finnes ganske mange meget seriøse vinmakere som lager vin av en kvalitet få kan matche, og til priser enda færre kan vise til.
Les mer
Dette er en av Italias bedre rødvinsdruer, som bare finnes omkring byen Montefalco i Perugia i Umbria. Den ble reddet fra utryddelse på 1970-tallet, og gir viner med konsentrasjon og livlighet, en dyp rubirød farge, rik, tett fruktighet og et bittersøtt, portvinsaktig preg (med høyt alkoholinnhold). Sagrantino er en drue som gir meget tanninrik vin om man ikke er omhyggelig med å beskjære vinstokkene. Dyrking av denne druen krever derfor svært mange timers arbeide, helt opp mot 500 t/ha. Når det gjelder opprinnelsen til druen og vinen går en teori ut på at det var fransiskanermunker som tok druen med seg fra Lilleasia eller Spania – vi er jo ikke langt fra Assisi der den hellige Frans levde. En annen teori går ut på at den har fått sitt navn fra det faktum at den har vært brukt til sakramentet under den katolske messen.
Les mer
Cabernet Sauvignon og Shiraz er de to store røde druetypene i Australia. Hver for seg kan de begge frembringe oppsiktsvekkende viner. Blandingen Cabernet/Shiraz er en australsk oppfinnelse.
Les mer
En av forutsetningene for de australske eksportvinenes kvalitetsnivå, er den obligatoriske kontrollen av alle vinprodukter som skal sendes ut av landet. Australske vinprodusenter som ønsker å eksportere må søke om eksportlisens. Denne er tidsbegrenset og må fornyes med jevne mellomrom. For å få en slik lisens må vinen gjennom en omfattende kvalitetstest.
Les mer
Stilskifte i australske viner
Da australske viner for alvor slo gjennom på verdensmarkedet i 1980- og 90-årene, var det de slagkraftige, robuste kroppsbyggervinene, som fant veien til forbrukernes glass. Stilen ble godt på vei hjulpet av den amerikanske vinskribenten Robert Parker som i sitt vinmagasin «The Wine Advocate» gjennom årene har vist en preferanse for produkter med høye alkoholprosenter og en massiv struktur. Når det snakkes om vin fra ”down under”, er det nettopp dette bildet de fleste oppfatter som typisk for denne delen av vinens verden, men det australske vin-univers er langt mer nyansert i dag enn for tyve år siden.
Les mer
Kommentarer