Siden det fortsatt er jul, og mange kommer i kontakt med søte viner i juledagene – her kommer en oversikt over en del forskjellige typer, både hetviner og vanlige viner.
Som oftest lages hetvin ved at druesprit tilsettes en gjærende vin, og de finnes i mange varianter fra tørre til søte. De fleste har et ganske høyt alkoholinnhold (ca. 17-20%) og kan oppbevares mye lenger etter at de har blitt åpnet enn vanlig vin.
Enkelte vanlige vintyper produseres i tillegg med vilje søte. De lages innenfor stiler som ofte har lange tradisjoner. Før i tiden var det desidert mest søte viner.
Les mer
Tysk vinlovgivning kan for mange fortone seg som temmelig vanskelig å sette seg inn i. Ikke bare er navngivingen annerledes enn vi er vant til, men de forskjellige kategoriene inkluderer høyst forskjellige viner. I særdeleshet er Auslese en kategori det er vanskelig å forstå. Det finnes mange forskjellige typer, og det er dem vi skal se litt nærmere på her.
Spesielt i gode årganger, som i de senere årene synes å komme nesten hvert eneste år, er det ikke uvanlig at de beste vineiendommene produserer mange ulike Auslese-viner. Av og til kan vi finne så mange som fem eller seks fra samme vinmark. De lages etter “tradisjonelt” mønster, d.v.s. de kan være søte, fruktige, halvtørre eller tørre. For å gjøre det enda mer komplisert, finnes det ikke noen generelle retningslinjer for hvordan produsentene skiller mellom disse svært forskjellige Auslesene. Det er opp til dem selv. Om man vil ha en rimelig god peiling på hva man kan forvente av en spesiell vin, må man derfor kjenne den enkelte produsentens kode for hvordan man skal tolke etiketten og/eller kapselen. For mange vindrikkere kan disse merkingene og vurderingen av dem virke nesten uforståelige og være til hinder for utforsking av dem. Men kvaliteten på sluttproduktet – vinene i seg selv – vil kunne gjøre at denne innsatsen er verd det.
Les mer
Albana di Romagna er en ganske unik (i betydningen uvanlig) hvitvin som lages i tre utgaver – tørr, halvtørr eller søt (dolce). Den er temmelig rik på alkohol, og produseres av Albana-druen i traktene omkring Emilia i Sentral-Italia, i nærheten av Bologna.
Opprinelsen til denne druen og denne vinstilen er omgitt av dunkelhet og mystikk. Man mener den stammer fra de gamle Romerriket, og mener navnet på druen stammer fra albus=hvit. En DNA-test utført i våre dager 
avslører et nært slektskap med Garganega og en rekke andre høyst lokale druer. Man har dessuten funnet et visst slektskap til den gamle tyske druen Elbling (fra Moseldalen).
I tidligere tider var det en legendarisk vin.
Det fortelles at i året 435 e.Kr. var Galla Placida, hersker over det Vestre Romerriket, på vei til Ravenna. Hun stoppet med hele sitt følge i en liten landsby underveis, og ble der servert et glass av den lokale hvitvinen i en mindre elegant kopp. ”Å, gyldne vin”, sa hun, ”du er altfor fin til å drikkes av slike kopper. Skulle jeg gi deg den ære du fortjener, skulle jeg ha drukket deg av et gullbeger!” Av dette kom Bertinoro (drikke-deg-i-gull), som er navnet på hovedbyen for produksjonen av denne vinen.
Den fikk rett til DOCG betegnelse i 1986, den første som ble gitt en hvitvin i Italia. De beste av disse vinene kommer nettopp fra landsbyen Bertinoro nær Forlí, bare noen få km fra Adriaterhavet. DOCG sonen (som totalt er på 1800 ha) inkluderer deler av provinsene Bologna, Forlí og Ravenna, og de nest beste Albana-vinene kommer nesten utelukkende fra den røde leirjorden i bakkene mellom Faenza og elven Ronco øst for Forlí. Vinmarkene i dette området ligger ca. 120-270 m.o.h.
Les mer
Enkelte viner er ikke å få i Norge, men jeg synes det er verd å nevne dem likevel, når de er av interesse. Dette er om en liten håndfull slike viner:
Sayalonga
Vi befinner oss i Sør-Spania, og kjører oppover i Sierras de Málaga, vekk fra Costa del Sol, inn i det området som kalles Axarquía. På de slyngete veiene oppover i fjellene passerer vi landsbyen Sayalonga, en hvitmalt liten flekk i landskapet bare 4 mil fra Málaga by. Fra Algarrobokysten er det 9 km opp hit, og da er vi kommet opp i 350 m høyde. Her bor det 1500 mennesker, og stemningen er fredlig og rolig. Landsbyen har de samme trange brosteinsbelagte gatene som slynger seg mellom hvitkalkede hus prydet med bugnende planter og trær, som alle de andre små landsbyene i området. Midt i husklyngen ligger 1500-talls-kirken Iglesia de Santa Catalina, og den typiske andalusiske hovedplassen med sine jakarandatrær og solparasoller over restaurantens uteserverings-bord.
Rett etter denne landsbyen, på veien videre til Cómpeta, passerer vi et lite skilt på høyre side av veien som ikke er lett å få øye på: Bodegas Bentomiz står det, og det peker mot en støvete vei oppover i åssiden. Det som skiltet ikke sier noe om er at denne lille bodegaen har fått internasjonal oppmerksomhet for sine meget gode høykvalitetsviner.
Les mer
Málaga er en by og en provins ved den spanske Middelhavskysten. Der lages det vin i to avgrensede områder: Den ene nord og øst for Málaga by, den andre i
den sørvestlige delen av provinsen, med grense mot Sherry-distriktet. Området ble DO-klassifisert i 1937 med oppdatering 1976, og det har et eget underområde – DO Sierras de Málaga. Produksjonen er inndelt i 5 soner – Axarquía, Montes, Norte, Costa Occidental og Serranía de Ronda. Sentrum for produksjonen er Sierra de Almijara, sammen med Antequera, Archidona, San Pedro Alcantara, Velez Malaga og Competa. De viktigste av de 66 landsbyene som omfattes av reguleringen er Frigiliana og Velez. Les mer
Saumur kan være et fint utgangspunkt for å utforske vinmarkene i Loire, for det er et sentralt sted med mange overnattingsmuligheter. Rundt Saumur produseres det røde, hvite og søte viner, så vel som store mengder musserende vin som uten tvil er av stor økonomisk betydning, og som kan være av svært god kvalitet. Men det er nok de røde vinene som blir best, og de fra Saumur-Champigny er mest fristende.
Les mer
I skyggen av deres mer synlige nabo, Layon, ligger vinmarkene her langs Aubance, en liten sideelv til La Loire, men også de kommer fra Anjou-Coteaux de la Loire. De må tas med i betraktningen, for på begge steder lages det hvite viner i samme søte stil som i Coteaux du Layon, selv om de sjelden når det kvalitetsnivået som man ofte finner i Layon.
Les mer
Med en slik myriade av viner som det er i Loiredanen, er det ekstremt vanskelig å vite hvor man skal begynne. Men om det er noen viner her som vil fortjene en plass blant de beste, er det de som kommer fra Coteaux du Layon (selv om Savennières kan sies å være en moderne, tørr utfordrer til den samme tronen). Derfor starter vi med denne, en av Loire’s beste søtvins-appellasjoner.
Les mer
Denne mangfoldige vitikulturelle regionen er kanskje den vanskeligste av alle i Loire å sette seg inn i. Her har vi blendende hvite viner fra Savennières, herlige røde fra Saumur og spesielt Saumur-Champigny, samt en overflod av overveldende søte viner, fra regionale appellasjoner som Coteaux du Layon og Coteaux de l’Aubance, opp til Cru-vinene fra Quarts de Chaume og Bonnezeaux. Dette er Loire på sitt mest dynamiske og oppfinnsomme: En kokende kjele av vitikulturell entusiasme, anført av superstjerner som Claude Papin, Stéphane Branchereau og Jo Pithon.
Les mer
Kommentarer